Den sære, den drøye og den ukjente

Snart er skisesongen i gang for fullt og antall besøk på toppene våre setter sannsynligvis nok en ny rekord. Her er tre topper som ikke kan regnes som folketopper, men kanskje nettopp derfor er de verdt å ta en titt på..

Den sære - Hundatinden 1234moh

Lite besøkt topp, og særlig hvis en kun regner høyeste topp. Hundatinden er delt i to: fortoppen på 1222moh, splittet av en kløft med vertikale sider, etterfulgt av den høyeste toppen på 1234moh.

Kristian rapellerer ned kløfta mellom toppene. Ca 20-25m rapell.

Denne turen starter en fra Hundeidvik og kjører bomveien opp megardsdalen så langt det rekker. Følg videre langs veien til fots til dalen flater ut. Kryss så elva og forser stigningen skrått tilbake igjen (ut fjorden). Sikt inn på et stort skar i platåkanten.

Ruter opp til platået. Her er bratt nok til at det kan gå skred

Oppe på platået er det relativt skredtrygt når en holder seg på venstre side, men vær obs på store skavler i kanten mot Megardsdalen

Fortoppen, 1222moh

Velger en ta turen videre til den høyeste toppen er det lurt å ha med tau/sikringer. Følg kanten fra fortoppen mot fjorden til du ser en naturlig inngang mot skaret under en hammer. Følg langs hammeren inn til bunnen av skaret. Herfra rundes en luftig kant før en bratt snøbakke opp til toppen. En taulengde med 60m tau.

Kristian har akkurat rundet den luftige kanten

Nedkjøringen kan gjøres brattere hvis en glir langs toppkanten mot fjorden og kjører ned koppen. Så fortsetter etter glidestykke til skaret før det blir brattere igjen ned til Megardsdalen. En flott tur ytterst i Hjørundfjorden med utsikt over Ålesund og omegn.

Langs glistrekket på platået

Den drøye - Bjørkehornet 1430moh

Start fra Åkre på Bjørke. Vi gikk rett opp og holdt høyre siden av elva, men det skal være en rute som går langs siden under langhamrene (se Skiturer i sunnmørsalpene for detaljer). Når en kommer opp til noen bratte hamrer krysser en elva over ei bru, og går til venstre rundt hamrene.

Følg videre i flatt terreng mot demninga, så en kneik opp langs elva til Tverrelvdalen. Ikke fall for fristelse til å skjære inn høyre rett mot Bjørkehornet eller den bratte ryggen nord for Tverrelvdalen. Det sparer tid men den ryggen er brattere en den ser ut.

Karene midt i bildet har passert kneika og tar fatt på turen videre oppover Tverrelvdalen

Følg opp Tverrelvdalen rett forbi toppen på 1310m og og bratt opp på egga. Skli så ned til foten av Bjørkehorneteggen. Her settes skiene igjen. Ta på øks og jern og gå langs egga til topps. Den første toppen er grei, mens den neste(som er toppen) har en bratt snøbakke med luftige sider som kan føles litt utsatt.

Fortoppen til Bjørkehornet

Hovedtoppen

Ole opp siste snøbakken

Bjørkehornet 1430moh.

Nedkjøring går heldigvis mere direkte. Sikt inn på det laveste punktet på kanten under der skiene ble satt igjen. fra dette punktet følger et bratt men kort heng før en har kjempefint cruiseterreng ned til de tidligere nevnte bratte hamrene. Disse kan passeres på vei ned og sparer endel tid.

Nydelig cruiseterreng

Passerer hamrene vest for elva

Den Ukjente - Sætredalsfjellet 1524moh

Et lite kjent fjell nær Hellesylt med fin skikjøring. Kommer en fra Ørsta/Volda kjører en mot Hellesylt og tar av like før inn til Rindalen. Stopp ved bommen (ikke langt inn til Tverrelva som følges opp) eller kjør inn til Tverrelva hvis bart. Skredutsatt i inngangen til denne sidedalen, samt i siden opp til ryggen mellom Sætredalsfjellet og Blånibba.

Partiet nedenfor skyggeområdet (høyre bildekant) er skredutsatt

Siste ryggen fra Blånibba og til Sætredalsfjellet er ofte avblåst. Denne dagen blåste det så kraftig at vi satte skiene igjen på den flate ryggen mellom disse fjellene