Er det nokon som kjenner historia til denne kisteveita på Sæbø? I tillegg til den fint mura veita, ser vi Torbjørn Riise (t.v.) og Kjell Otto Holen.
I det siste har Torbjørn Riise og Kjell Otto Holen i Holen Sand og Grustak AS jobba frå tidleg morgon til seine kvelden med det som heilt sikkert vert ein flott oppstillingsplass for bilane som skal vere med ferja på Hjørundfjorden. Dei må nemleg verte ferdige til fyrstkomande måndag for då skal asfalten leggast.
Men så har det som nærast må kallast eit kulturminne, dukka opp. Dei har kome ned på ei fint mura kisteveite, dvs. at det også er stein/heller i botnen på veita. Og veita er laga så stor at det er tydeleg at ho har transportert mykje vatn.
Som vi ser er det ei stor og fint mura kisteveite som igjen vert liggande under asfalt på Sæbø.
Det kan hende at veita kjem frå ein stad langt framme - framom kyrkjegarden for den del, men Kjell Otto veit i alle fall at ho går fram til det nordvestlege hjørnet på huset til Elisabeth og Normann Dimmen. Og var det ikkje her Frølandsbuda stod ein gong i tida? Kan veita kome frå dette huset? Her treng vi opplysningar. Er det nokon som kan hjelpe?
Her ser vi Frølandsbuda i underkant omtrent midt på biletet? Kan ho ha noko med den fine kisteveita å gjere? Foto utlånt av Ivar Svein Mo
Kommentarar
Avrenningsveiter måtte dimensjonerast slik at dei tok mot avsig frå mindre veiter som vart laga for å drenere bøane framover det området som grensa rundt prestegarden. Vidare skulle det vere mottakar av avsig frå kyrkjegardsområdet og drenering (og kanskje kloakk) frå hus og fjøs i nærområdet.
Eg reknar med at ein no - når veita likevel er open - sender ein ekspedisjon med hovudlykter framover og finn ut litt meir eksakt enn det som ein no kan tenkje seg.
Desse holveitene må ikkje blokkerast. Dei har hatt ein drenerande funksjon gjennom lang tid. Det kan lett oppstå problem viss ein no i tidløysa berre blokkerer veita med tettande fyllmasse. Legg ned store betongrør viss ein ikkje klarer å bygge opp att grøfta!
Og for all del: Les Einar Standal sin artikkel frå side 91 i siste Årsskriftet (nr. 34) frå Sogelaget. Avsnittet "Kloppekryping" fortel korleis dei ordna seg med samlegrøfter på Standal. Det er nok mange som har vandra gjennom kloppa som no er avdekt på Sæbø. Men dei som veit om dette, er tydelegvis gått bort.
Då vi gjekk på skule på Bedehuset, kraup me igjennom kanalen i matpausen og kanalen er like stor her, ser det ut som.
Det er berre å krype oppigjennom kanlen og sjå kvar den kjem ut. Karane på bilde kan no spandere matpausen sin ved å krype i gjennom kanalen :)
Ein tilførsel kanal kom sikkert frå Skondalselva.
Dette var vasskjelda til Prestegarden før dei fekk innlagt vatn.
Kanalen under parkerings plassen ved Bedehuset er av nyare dato.Den skal leide vatnet frå Skondalselva når den fyller løpet med lausmasse og fløymer ut over markene. Det har eg sett to gonger.
Skal tru kva lærarar og foreldre ville meine om det vart starta med kanalkryping i frimunutta? For det kunne vel skje at ein eller annan vart sitjande fast der inne i det våte mørkret??
Når det gjeld kloppevandring, viser er til det som Einar Standal skriv om. Men eg kunne like gjerne fortalt om kloppa/vassveita på Ytre Urke som gjekk/går frå demninga nokre meter framom brua. Der var det ei luke som kunne stengast og vatnet leiast vekk frå veita. Kloppa gjekk heimover under vegen forbi Hustadneshuset (Solhaug) vidare forbi butikken og ned til reinekanten (80-90 meter) der det var ein samlekum før vatnet gjekk inn i rør nedover mot likestraumsverket nede i dalen.
Ein gong i året var det vanleg at luka vart stengd og vatnet leia bort frå kloppa. Då var det tid for å gå krumbøygd gjennom kloppa for å ta bort rusk (greiner spesielt) som skulle dragast ut. Dette var "Storegutane" sin jobb og det var eit preg av karstykke å ha gått grøfta til endes. Eg skal tilstå at eg prøvde ein gong, men snudde etter nokre ti-meter. Det vart for nifst. Men Storegutane gjekk heile kloppa til endes. Vi hadde alltid med lommelykt. Det vanka også nokre kronestykker for jobben for dei som gjekk til endes.
Det var ei slik vandring (med hovudlykt) eg antyda i min første kommentar til artikkkelen. Skuleborna har andre ting å tenkje på...
Før Hustadbrua vart bygd, var det forskjell på dialekta på Hustadsida og Sæbøsida.
Undskyld Knut ,- du meinte vel ikkje at det skulle verte diskusjon om namnet på veita !
Tilbake til veita eller kanalen. I eit jordskiftemøte forklarte jordskifteteknikkar Oddmund Breiteig, kanskje mest kjend for folk flest som mangårige ordførar i Ørsta, forskjella mellom kloppsetting og kistesetting. I ein jordskiftedom, der kostnad var ei hovudsak, var det viktig å skilje mellom desse to begrepa. Kloppsette veiter hadde kantsteinar og eit dekke av steinheller på toppen. Kistesette veiter hadde steinsette botn, kantsteinar og kloppstein på toppen og vart pålagde i store vassføringar i bratta med lause og dårlege grunn.
Men tilbake til kanalen vår på Sæbø. Dimmensjonane på kanalen tilseier at her har vore stor vassføring og er det Skondalselva som kom ned her, eller var det berre ei oppkome i prestegarden som var kjelda til så mykje vatn? Var det i så fall drikkevatnet til Sæbø og ei innkome til presten i form av tiendeskatt, denne kjelda før vassverket vart bygt oppi Skondalsmarka?
Dagens Skondalselv ligg oppunder bakkefoten og hadde kvernaveiter og må ha vore laga av folk. I 1860 åra var her omlegging og bygging av kvernaveiter mange plassar i dalen, og det var innleigd folk i frå Lom som kunne dette og budde her på gardane i fleire år. Kjenner nokon til dette, eller fins der gamle jordskiftekart som viser korleis det var denne tida? Den nyoppdaga kanalen på Sæbø er i grunnen eit viktigt kulturminne som fortel om historia til Sæbø og prestegarden og er viktigt å få fram i desse tider når sterke krefter arbeider for å legge ned den viktigaste kulturplassen i Hjørundfjorden, Prestegarden.