Det har gått snart 40 år siden man kunne vise til en slik storaure og dette lover godt. Dette er den 7. storauren på over 3 kg som er tatt siden starten av Oktober. Og sportfiskerene kan vente seg et spendende fiske i Raustadvatnet i framtiden.
Kan si seg godt fornøyd med en slik en storaure på 4,17 kg., tatt den 11.11.11.
Tangering av Rekorden.
Jeg trudde jeg skulle slå rekorden for en uke siden da jeg fikk en, men den viste seg ikke å være mer enn 3,75 kg. Da jeg dro denne karen ut av vannet var jeg nesten sikker på at rekorden sto for fall. Han virket både feitere og noe lengre, men den gang ei. Bare 31 fattige gram manglet. Så rekorden på 4.2 kg. fra 70-tallet står forsatt ved lag, men det er like før......
På 70 tallet hadde vi ikke digital vekt, så kanskje er dette likevel rekord......
Bruker krepseruse
Utfisking og endring av taktikk hjelper på størrelsen på fisken. Jeg ble noe undrenes på hvorfor man stortsett fikk bare hanrøyer i garna og ved isfiske, men etter å ha studert den mer, så oppdaget jeg at horøyene var noe mer rundere og feitere i formen, og dermed satte den seg ikke så lett fast i garna og desto mindre sultne om vinteren. Da beggynte jeg å sette ut krepseruser, og dette viste seg å ta langt flere horøyer (horøyene ligger langt lavere ned mot bunnen) enn hanrøye. Desto flere horøyer desto fære rogn / yngel og igjen fære og større fisk.
Katt og mus hører sammen, "men det gjør også katt og fisk" mjau Pusseline.
Fange fisk med krepseruse gir muligheten til opplæring og rekruttering av nye fiskere.
Pusseline har viss naturlig talent, det tok ikke lange tiden før den første ble tatt.
Kommentarar
Hva feil gjor jeg nå ettersom innleggs datoen endret seg? Da jeg endret litt på tekste i artikkelen.
Har du elles fått laks eller fanga laksyngel i garn eller ruser i det som i all tid har vore tilhaldsstad midlertidig for laks frå Bjørke-elva?
Kunne vere interessant å vite.
Naturen har ordna sitt i tusener av år i Raurstadvatnet, og trenger ikke hjelp.
Spesielt når en vet at forespørsler om kultivering av elva i årevis er blitt avslått.
Så tar altså en person seg til rette og fremmer sin individualitet uten å undersøke løyve.
På bakgrunn av årets lakssesong i elva tør jeg påstand at Alnes har flere villakser på samvittigheten enn auren som han viser.
"Kulltiveringen" som jeg bidrar med er ikke ulovlig Helge. Det er riktig nok restruksjoner i Raustadvatnet men kun på garnfiske, og garnfiske kan fåregå mellom 1. september til 1. desember og kun med bunngarn. Nettopp på grunn Raustadvatnet er definert som en del av et lakseførende vassdrag.
Det er over 10 år siden jeg personelet har fått noe laks, og di gangen jeg har fått så har det vært på stang og otter om sommeren bare for å ha sakt det.
For en tid tilbake søkte jeg løyve om å kunne benytte garnefiske gjennom vinteren til våren uten om laksesesongen for å kulltivere fiskebestanden i vatnet. Dette ble avvist fra forvaltningsmyndighetene, med begrunnelse at det var forsatt lov å benytte og fiske med ruser, kastenot,stang og otter som fangst redskap hele året rundt.
Videre ble man faktisk anbefalt til å benytte storruse for kullivering av fiskebestanden i vatnet.
Helge, som du siker vet så er auren en rovfisk av rang den tar rogn og fiskeyngelen i stor stil. Og den gyter på samme område som laksen.
På grunn av overbefolkning av fisk i Raustadvatnet av røye og aure, samt en lav lakse bestand blir det ikke lett for laksen å kunne ta seg opp i et vassdrag som Raustadvatnet.
Man har fokusert ensbetydene på laksen, og glemt at det er andre fiskearter i vassdraget som man også må ta hensyn til.
Holder man ikke Røya og Auren bestanden nede så vil disse dominere vassdraget. Og igjen gi vanskeligere kår for laksen. Laksen blir rett og slett utkonkurert.
Historiken i vatne viser tydelig preg av dette. når man fikk større og fære fisk av røye, aure og langt mer laks. Ja, det var faktisk laksegarn rett og løyer i vatnet i sin tid.
Når laksenbestanden har store problemer med å bygge seg opp i vassdrag der man har langt mindre lokal bestander som røye og aure. Dan kan man deffinetivt se med sikkerhet at det blir ikke noe lettere i et vassdrag som Raustadvatnet. Der laksen har betydeligere hardere oppvekst vilkår.
Det du betrakter som grov skyts mot deg, kan jeg gjerne trekke tilbake. Jeg fikk en bekreftelse fra deg på noe jeg selv burde ha påpeikt.
"Raustadvatnet er del av et laksevassdrag " med då "bestemmelser som gjelder for å ivareta den pressa villaksen.
Noen må også for søke tale Salomon Salar si sak, men de dør vel ut med meg........,antar jeg.
Mangt jeg kunne debattere med deg av synspunkt, men jeg ønsker ingen debatt.
Mine antagelser av hva du har fått av villaks legger jeg herved "maktesløse og døde."
Du bør sende det til ein fotokonkurranse.
Makelaust!
Men jeg er av den klare oppfattning at man må se på hele økosystemet i et vassdrag og ikke bare på en fiske art i et vassdrag. At systemet ordner seg selv, tja….. så fremst man ikke har allerede tuklet med den….. Og det har man gjort ved kraftutbyggingen, landbruket med høyere konsentrasjoner av ulike gjødsel og gifter, oppdretts industri, globale forhold som oppvarming, sur nedbør, forurensning osv.
Jeg ville nok gå så langt og si: Er man så urolig for framtiden for vill laksen, ja da for man gjør som man forvalter rovdyra. Frede vill laksen totalt sett i et vassdrag. Eller så for man gjøre som di gjør borte i England ”catch and release” prinsippet vedr. elvefiskeriene. Man må ikke frede vassdraget i seg selv for fiske av andre arter.
Restriksjonene vedr. garn fiske (metoden) Raustadvatnet kan vise seg å være riktig etter som man ikke har målbare fangstresultat av laks i den aktuelle perioden del gjelder. Men på den andre siden vet man ikke om man hadde fått noe fangster av laks uten om denne periodene.
Selv kunne jeg tenkt å sett om man hadde fått noe fangst av (laks)betydning vedr. garnfiske med samme restriksjoner som bunngarn og størrelse ved andre tider på året.
På slutten av 90 tallet fikk jeg noe oppdretts laks og regnbueørret i garna, men etter det så har jeg ikke fått noe av den sorten lengre.
Det å kjempe mot alle fordommer som andre folk og grunneiere har hatt di siste 30-40 årene vedr. lite attraktiv fisk i vatnet på grunn av makk og størrelse. Det å overbevise 1 og 2 generasjoner av mensesker at det er skjulte fiske skatter i vatnet er ikke lett.
Hjørundfjordportalen er en enkel og flott arena hvor man kan vise hvilke matskatter som skjuler seg i en lokal samfunn. Og bryte ned disse fordommene som lokal samfunnet i seg selv har skap av sine egne.
Innslagene har vist seg å ha gitt resultater, flere har blitt overrasket her lokalt og utad at man kunne oppnå slike fangster. Og fiskekort slaget har en positiv utvikling, takket være portalen som et lokalt talerør utad.
Så vist det blir like fine is forhold som forrigge vinter….. hvem vet kanskje skal man hive seg rundt å organisere en liten isfiske konkurranse for store og små.
Har med stor interesse følgt med på mange flotte reportasjar på portalen frå Raustadvatnet.
Det ser ut som du har eit stort hjerte for Raustdavatnet og det synest eg er veldig flott. Slike entusiastar er vesentleg for å få gode sportsfiske opplevelsar både i vatn og elv.
Men har ofte lurt på kva reiskap som er mest brukt i vatnet og om ein er avhengig av båt for å få napp? Og kvar kjøper ein fiskekort? Har ofte tenkt på at det hadde vore artig å tatt seg ein fisketur på raustadvatnet.
Forresten ein svært flott og imponerande fangst du viser fram her. Er det lov å spørre kva type ørret som går i vatnet?
Helsing Arve Ertesvåg
Når det gjelder fiskearter i vatnet så er det vanlig ferskvanns aure, Røye og ål som er den lokale artene i vatnet.
Vill laksen er mer og mer sjeldnere å få, men det finst spesielt om sommeren. Derimot så vil man få desto mer sjø ørret som virker å ta seg mer opp dei siste årene.
I perioder kan man oppleve å få oppdrettslaks og regnbue aure, men dette virker mer som det kommer når det har hvert større tap / rømninger fra oppdrettsnæringen.
Stor auren biter best på slukk enten ved stangfiske fra land og båt, videre så biter han som ofte på dorging om våren. Fisker man med flue og mark må man regne med at man drar i land minst hundre minder fisker før stor fisken reker å ta agnet.
Båt, sykkelbåt og kano kan leies fra grunneier.
Båe med hjarte og omtanke for såvel villaks som sjøaure, innandsaure og ål som finnast i Raustadvatnet.
Eg trur nok at både du og eg er einige i at rømd oppdrettslaks og regnbuaure Ikkje høyrer heime i vassdraga våre.
Dette er ikkje opplegg til ein debatt, men då Arve, ein ven av meg ga seg til kjenne,
må eg knytte ein kommentar/eit par spørsmål.
1. Eksisterar det eit grunneigarlag, eller opererer du på eiga hand i forvaltning.
2.I eit laksevassdrag ligg det i namnet at ivaretaking av villaksen er nett difor som skal prioriterast.
Ruse som du har løyve å setje ut for å tynne ut og fremme fisk i vekst er vel meint for å vere nettopp stadbunden fiske i vatnet.
Det er vel uunngåeleg at laksyngel går i rusa. Korleis handterer du det?
3.Du syner til oppdrettslaks og regnbogeaure i vassdraget. Kva reglar og løyve har du fått når det gjeld dette, sett bort frå at du innlemmer desse i din fangstgaranti.
4. Som påkrevd frå laksevassdrag generelt. Tek du skjelprøver og sender inn desse.
Mange spørsmål kunne stillast, ikkje for å båndlegge din entusiame og ditt engasjement, men eg har ei kjensle av at du ikkje spelar på lag med elveigar/grunneigarlag.....Eller tek eg feil?
1. Det fins ikke noe grunneierlag som direkte viser interesse for forvaltinga av fiske bestanden i Raustadvatnet bortsett for hvert år så mottar den enkelte gruneier oppgjør for slag av fiskekort. Blant den enkelte grunneier så er det bort i mot null interesse. Ja, du kan si at jeg opererer på egenhand etter som det er kun jeg som fisker blandt grunneierne i noe omfang.
Tussa har et forvantningsansvar i forbindelse med sin konsisjon vedr. å sette ut x-antall fiske yngel i året ut i vassdraget. Men dette blei det stopp på da man inførte forbud mot utsetting av fisk.
Selv har jeg prøvd å fått med meg enkelte grunneiere, men interessen og responsen har hvert lik null. Men dei fleste er enig i at det må gjøres noe med fiske bestanden i vatnet, men der stopper det.
2. Laksen blir prioritert her viser man til restruksjonene vedr. garnfiske. Den dagen jeg får lakse yngel i rusene så skal jeg ta kontakt med deg. I alle di årene jeg har fisket med ruse har jeg ikke få en eneste lakseyngel i rusene. Fangstene kan kun vise til Røye,aure og enkelte ganger ål. Men på den andre siden så settes rusene stort sett der man vet at man får Røye av noe omfang. Fordel med ruse kontra garn er at du fanger fisken levende og uten skader. Så om man skulle være så heldig / uheldig å få lakse yngel i rusene så er det bare å sleppe dem fri igjen.
3. Av det jeg kjenner til så eksiterer det ikke noe spesiele regler eller løyve om man får slik fangst i Raustadvatnet. Dette fikk jeg vite den gangen jeg kontaktet forvaltningsmyndighetene, den tiden jeg fikk en del av den i fangsten.
4. Tja, si det..... en forusettning er at et fins noen å spille på lag med..... punkt 1. gir vel svar på dette....
Eg skjønar godt din " åleinegong" når eg no les det du skriv.
Kva gjeld laks/oppdrettslaks og laksyngel har du skrive fakta, og har gjeve meg ny kunnskap.
Eg ynskjer deg alt det beste når det gjeld ivaretaking av Raustadvatnet!
Helsing Helge.
Då vi var gutfanta var Per Rønning læremeistar for mange av oss korleis vi skulle fiske, såvel på sjø og særskilt i elv.
Per var kortvaksen grunna ei ryggskade, men det hindra han ikkje i å utøve hobbyen sin.
Eg veit ikkje sikkert, men eg trur han frå morsida kom frå Rørstad.
Han tok oss i lære, og særskilt følgjande han sa gjorde sterkt inntrykk på ungar som slukte bl.a historier i Norsk Barneblad med fleire om den store fangsten, vere seg aure eller laks.
"Fyste laksen eg fekk var i Raustadvatnet, han kneip eg hjarte uto så han ikkje skulle fare frå meg."
Dette gjekk rett i hjartet på oss. Når Per samstundes lærte oss korleis vi skulle eigne makk, kva storleik på forsen, blymengde m.m., då var vi klar for opplevingar i elva.
No er Per gått over i historia, men eg og fleire på min alder minnast Per med glede.
Han hadde eit handicap, men hadde eit hjarte for å gje noko. Ein sann pedagog, spør du meg.
Ein gong kom vi inn på kvifor han aldri hadde brydd seg om å reise noko.
Då svarte han noko som eg aldri har gløymt.
" Ein kan reise verda rundt, men samsundes aldri ha reist om ein ikkje har reist i sitt eige indre....."