Den lange og harde vinteren har ført til heftige debatter om strømpriser for De fleste.  Men det pågår også en vel så heftig debatt om hjortevilt forvaltingen her lokalt. Man snakker om store skader på innmarks avlinger og produksjonsskog i million klassen.

_DSC2785

Bukkene benytter seg av muligheten når den byr seg. 

Men som gardbruker og grunneier har man seg selv å takke, for den situasjonene som mange oppfatter som skade verk og tap på sine avlinger og eiendommer. En provoserende påstand vil nok mange si, men en tankevekker er det også.

Mange gardbrukere kjemper en iherdig og desperat kamp for å sikre sine avlinger, ja det er nesten så det er krigs tilstander enkelte plasser der dei vokter, barderer og jager hjorten vekk sommer som vinter. Men når høsten kommer så klarer dei ikke å få has på dei tildelte dyr dei får. Hvorfor klarer dei ikke det?

_DSC2917

Denne Skjåstaddals bonden har tatt lærdom av tidligere år og har sikret avlingen men armeringsmat+++ter.

Dårlig forvaltning.

Hvem har skylda for den dårlige forvaltningen, for det må det vel være eller hva? Etter som man ikke klarer å redusere skadene og hindre tap i million klassen. Men det som ikke kommer fram når regnestykke legges fram er hvilke verdier  hjorten skaper.

Tar vi gjennomsnittlig taps tallet som kom fram i møre nytt den 24.02 i år som var kr 109 pr/dekar/år for dyrka mark blir dette 22 000 x 109 = kr 2 398 000

Tar vi felte hjort i 2010 som ble 919 dyr med gjennomsnittlig slakte vekt på 50kg pr dyr og deretter en første handsverdi på kr 50 pr/kg blir dette 919 x 50 x 50 = kr 2 297 500

P5070419

Er vi for dårlige til å utnytte verdiene som hjorten skaper når andre villig betaler over 500 kr pr/kg. Hjortekarbonade selges for 148 kr pr/kg.

Det sto igjen 242 dyr i rest til en første handsverdi på kr 605 000 , ut fra dette skulle man tro at naturen tar og naturen gir.

Storvald forvaltning er ett grunneier ansvar.

Nå har grunneierne alle muligheter til å påvirke forvaltningen av hjorte bestanden innen for sitt område.  Har man utfordringer med mye skader så har man i mye større grad muligheten til å påvirke en høyere og bedre fellingsprosent. Ja faktisk kan man oppnå 100 % visst det er vilje i storvaldet for å oppnå dette. Men da må den enkelte grunneier gi slipp på å være konge på egen grunn.

untitled

Man kan lure noen ganger på om det var hjorte oppdrett eller heste oppdrett man driver på med.

Man har aldri hatt så gode muligheter som nå til å drive en effektiv jakt på hjorte bestanden med storvald og jakt sesong på 14 uker.   Det er snakk om å organisere en effektiv forvaltning innenfor gitte rammene som forvaltningsmyndighetene har gitt mulighet for.

Er gardbrukeren og grunneieren fordårlig til å forvalte mulighetene og verdiene han har tilgang til?

Sikring av avlinger.

I jevne mellomrom hører vi til dels desperate rop om hjelp og fortvilelse over skadene som hjorten påfører enkelte gardbruker ved ødelagte rundballe avlinger. Men det har vel den enkelte gardbruker et eget ansvar for å sikre selv, visst han ikke gjør det må han takke seg selv eller må han ikke det?

_DSC2818a

Det fins lette og enkle gjerde systemer som sikrer avlingene, som dette skulle være et bevis for. 

Når man vet at hjorten har lært seg og finne mat i en rundball når vinteren setter inn, ja da er det vel ingen god nok grunn for ikke å sørge for sikring av rundballene. Tross alt har hjorten gitt gardbrukerne synlige bevis på dette hvert år.

_DSC2919

En påminelse om at hjorten har vært her fra forrige vinter, og at gardbukeren tapte hele avlingen fra dette stykke. Slik kan det gå når man ikke sikrer avlingene.

Naturen tar og naturen gir.