P9170359

Hva skal man bruke en haug med brukte hestesko til. For mange blir dette å se på som skrapjern, men noen ser nye muligheter til å skape noe nytt. Det er vel det man kaller resirkulering og gjenbruk… eller på kunstspråket ”brukskunst”.

 

 Fra hestesko til ”skokanin”

En dag kom en av jentene hjem fra skolen og hadde med seg en skokanin som hun hadde laget i sløyd timen på skolen. Ivrig og stolt viste hun den fram og demonstrerte villig  hvordan den skulle brukes.  Skokaninen ble brukt jevnt og trutt inntil den takket for seg en dag, og da kom tanken og ideen om å lage en mer solid skokanin.  Hva er det som er mer solid en tre?  jo stål, og hva hadde man av stål tilgjengelig jo ”hestesko”. Da begynte snøballen å trille.    

P9170352   P4040021

Det kan kanskje være vanskelig å se at hestesko skal kunne bli til en skokanin.

Samletrang

Sitter på hestesko bergetSom mennesker flest så har vi alle mer eller mindre en samletrang i oss. Og bor du i ei bygd er det å spare og samle på brukte ting en ”must” virker det som.  Hvem har ikke sagt til seg selv ”denne kan man kanskje få bruk for en gang”. Også havner gjenstanden vi studerer og vurderer om den skal kastes eller ikke, som oftest på låven, loftet, i garasjen eller i kjelleren. Man vet jo aldri eller som Øystein Sunde synger ”kjekt å ha”….. og til tider sprer fortvilelsen blant enkelte familiemedlemmer i husstanden.

Når en hest skos hver 6-8 uke så blir det en del brukte sko til overs, spesielt når du har flere hester. Da blir det en haug tilslutt og da sitter man der på toppen av haugen å lurer og må tenker kreative tanker hva man skal gjøre med alle disse skoa.

Noen forutsetninger er greit å ha med seg i sekken når man skal tenke gjenbruk: som skaper trang, kreativitet og ikke minst fantasi. Da kommer man langt med å kunne se nye muligheter i det meste slik som en brukt hestesko.

Kunst?

Når man står og ser på tre hestesko og begynner å leke litt med dem så er det fasinasjonen av at dette kan bli til noe som trigger kreativiteten. Vi vet jo alle at fantasien har ingen grenser.  Og da begynner man å vandre inn i det som blir definert som en kunstners verden. For at det ikke skal ta helt av så gjelder det å ha litt fokus på bruksverdien, og da er det vel det som man kalles brukskunst som faller nærmest.

3 sko til skokanin P4040034

Legger man 3 brukte hestesko under smihammeren da kan det  bli  en  "skokanin" eller bør man kanskje kalle de "skohest". Denne varianten passer like godt til små som store sko ved å vipe fra ene siden for dei små skoene, og til den andre siden for dei store skoene.  

Historikk, tanker og ideer

Det er utrolig hva av tanker og ideer som kommer fram når man står og slår, banker og former ett flatjern til hestesko. En ting er å lage en hestesko men at man skulle kunne gjøre seg nytte av en brukt hestesko er noe annet. Desto artigere er det å kunne se at man kan gjøre seg nytte av samme skoen flere ganger.

P2150006  P2150015

Tradisjonelle hestesko lysstaker på bord og vegg.

Da får gjenstanden man lager en spesiell tilknytning og en historie å fortelle, og i enkelte tilfeller vil den vandre i generasjoner.

P4040036  P2150001  

Brukskunst er praktisk kunst som en brusholder eller kles / utstyrsknagg.

Så har du noen brukte hestesko liggende og har ett ønske om å skape det om til en bruksgjenstand så er det bare å ta kontakt….

P1130041

Man kan gi grindstolentopper et praktisk særpreg. 

Sime på alle gårder

Før i tida var det stort sett ei smie på hver en gård. Selv om ikke alle bruka hadde smi kyndig personer på gården, så var det en byggingstradisjon å ha ei smie på gården. For da var man siker på at man ville få en smed til å ta turen innom tunet når smeden var på sin vandringsrute rundt om i bygdene.  Nå til dags er det få smier å finne rundt på gårdene og det har vel sine naturlige årsaker til det. Som smed var en del av jobben å lage hestesko og sko hesten samt å lage andre deler og bruksgjenstander som div. redskaper.

P5220159  P5220166

En gassesse er en liten og effektiv måtte å varme jern /stål på slik at man kan lett smi og forme stålet til det du måtte ønske.

Har man en esse, ambolt og en smihammer da kan man lage og fikse det meste og man skulle jo være mest selvhjelpe når man dreiv en gård.

P5220162  P5250170

Ambolt til varm og kald simiing kommer godt med når man skal forme stål og jern til dei ulike formål man har behov for.

De som har en esse nå fortiden har som ofte en gassesse som tar liten plass og er ti ganger så effektiv rent kostnadsmessig og å få jernet smi klart.