Torskoppdrett slit i motvind...

Biletet syner anlegget for torsk-oppdrett i Øksavika.
Eg skal ikkje hevde at anlegget er blant dei som taper pengar, men utruleg er det ikkje.
1 milliard er minustala for næringa siste 3 åra.
Ei næring om var tiltenktt å skulle vekse inn i himmelen...
Barentshavet fløymar over at torsk av ein betre kvalitet og lavare prisa....
Naturen speglar på lag om ein spelar med.....
Monstertorsk var eg straks klar over kom av foringa.
I foringa matast alt og alle...
Deformert torsk kjem ut i naturen avdi foring/oppdrettt ikkje er selektive som i naturen.
I klekkeriet til Bondalselva vart eg og Jostein stadig merksame på deformerte ynglar. Nettopp som utsjånad som monstertorsk.
Dei vart avliva.
Konklusjon....?
Grip minst mogleg inn i spelereglane i naturen.
Det avbalanserte slår attende.......

Lagt inn av Helge Strand
11.03.2010 16:20

Kommentarar

Roy-Magne Mo - Veldig godt poeng 12.03.2010 kl. 10:03

Ein ser det i all form for avl og oppdrett, at ein får individ som ber galt av stad. Naturen er den som er best eigna til å ta seg av dette. Kor ofte såg du slike misdanna individ?

Frode Holen - 12.03.2010 kl. 21:07

Avl og oppdrett treng nødvendigvis ikkje vere eit onde i seg sjølv, men ein må ha eit begrep på kva ein gjer. Ta f.eks alsaka huskyen som er ein type hund som er både familie vennlig og samtidig verdens raskeste dyr over lengre distanser(både ulv og afrikanske villhunder). Men der er oppdrett av torsk og laks ennå langt unna, og ikkje minst med dei store konsekvensane dei har for resten av øko- systemet og naturlig forekommende arter. Og når eg las artikkelen til Helge her så kan eg faktisk aldri huske at eg har fått ein fisk som har vært deformert, før eg fiska mengder med oppdrett torsk rundt juletider som var både deformerte og reint hæslige å sjå til.

Svein Myhre - Naturlig seleksjon 13.03.2010 kl. 10:40

Var det ikke schrødingers katt på nrk denne uka som tok opp problemene med oppdrett? At naturlig seleksjon er så sterk at, kall det skavanker, ikke vil leve på lengre sikt i det fri. Personlig tror jeg ikke at misforming ved fødsel er noe mindre utbredt blant dyr enn blant mennesker, hva skulle i tilfelle være argumentet for det? Forskjellen er at i naturen bukker de under, mens vi tar vare på våre egne og dermed blir de synlige. At oppdrett ved påvirkning av gen-sammensetningen kan bidra til økte avvik, kan så være. Skal vi tro Darwin vil naturen ordne opp igjen i dette selv. Enten har de evne til å overleve utenfor mærene, eller så er de en dead end i evolusjonen.

Men jeg forstår frykten for den påvirkningen vi gjør ved å tukle med gener. Kanskje er den ubegrunnet?

Roy-Magne Mo - Avl 13.03.2010 kl. 21:05

Frode, Huskyen må i såfall vere unntaket som bekreftar regelen. Spesielt innan hund har det gått gale med veldig mange raser. Det er fleire grunnar til det, men det er vel mennesker si forfengelegheit og ønsket om å tene mest pengar, saman med kontrollmyndigheiter som er fråværande. Huskyen har vel, som ein del andre bruksraser, vore avla på gitte eigenskapar, og tatt tida til hjelp.

Problemet med fiskeoppdretten, er vel at ein fjernar naturen sin seleksjon, og individ som ikkje burde klare seg, klarar seg likevel. Men no er jo det også slik evolusjonen går sin gang.

Ein ting er jo å tukle med genene, ein annan ting er avl/oppdrett. Eg er ganske overbevist om at naturen gjer den beste jobben, men den fører ikkje alltid med seg dei eigenskapane vi er ute etter.

Skriv kommentar:
Logg inn for å kunne skrive kommentarar