Det var Hjørundfjord sogelag som stod for kulturvandringa i år og sogelaget sine fremste og trufaste som hadde regien denne dagen. Jarle Walseth fortalde om Valset, Oddbjørg Tvergrov som er oppvoksa på Rekkedal fortalde om Rekkedalsgardane, på båe sider av elva, og her hadde ho fått hjelp  i Rekkedalslida av Signy Rekkedal Ryste som er oppvoksa på denne garden på nordsida av Bondalselva. Når vegen kryssa grensa til Ville så var det sjølvsagt Anne Margrete Ville Steinsvik som tok over med interessant historie forteljing og til slutt inviterte ho og mannen Per på grillfest i tunet sitt på Villane.

Kulturvandringa på gamlevegen starta på den gamle Valsetbrua.
Gamlevegen er den bygdevegen som gjekk mellom Ørsta og Sæbø gjennom Valsettunet og heldt seg frå gamalt heile strekninga på nordsida av Bondalselva eller Videtjønnselva som er namnet fremst på dalen.

Kulturvandringa starta på gamle Valsetbrua og framimot hundere personar hadde møtt opp. Etter kvart kom der til fleire, og det var ei oppmuntring for arrangørane at so mange møtte.

Presis kl. 12.00 på gamle brua over Fjellselva, som ber årstalet 1819, tok Jarle Walseth til og med sin utrulege historiske kunnskap og kunne fortelje om garden Valset. Her kunne folk høyre  om opphav til gardsnamnet, gravfunn frå vikingtida og rasulukka i 1679. Dette året var eit skjebne år for Valset og Skylstad i Norangsfjorden, og mykje folk omkom. Det gamle Valsettunet som var heimom elva og som det hadde budd folk på i 7-8000 år, vart øydelagt og etterpå flytta og oppattbygt framom Fjellselva.

Kulturvandring 09-1

Jarle Walseth opna kulturvandringa med å fortelje om Valset si historie.

Jarle fortalde også om hoppbakken oppe på Valsetheida,- Trollbakken som er namnet, og som hadde fleire store områderenn. Under og etter krigen var bakken mykje brukt, og så seint som i 1983, hoppa Jon Olav Kriken eit hopp på 91,5 meter og har dermed bakkerekorden.

 

Renda

Husmansplassen Renda

Det er ikkje så mykje som er att av den gamle husmansplassen, men tuftene syner ennå.


Etter eit kvarter på Valset gjekk vandringa vidare mot Rekkedal og her vart det stopp i Renda som er ein gamal bygslagard frå Magnusgarden på Rekkedal. Her var det Oddbjørg Tvergrov som fortalde om garden og den utrulege plassen med årleg fonn  som delte seg på ein rygg like ovanfor husa og som gjekk på båe sider av tunet og over vegen og ofte over elva. Problema med Geitgylfonna var også ein av grunnane til vegomlegginga i 1904, til andre sida av dalen.

Kulturvandring09 -2

Oddbjørg Tvergrov fortalde om "RendaLars"

Vi fekk og høyre om ”RendaLars” – Lars Rekkedal, som i 1882 var tenkt seg til Amerika, men fekk ein hard øyrebetennelse i Bergen, på begge øyre, og måtte vende heim som dauv. Han vart sidan så flink å lese på munnen at det var vanskeleg å lure han, sjølv om høyrselen var borte. Han lærde seg til skomakar og hadde ein del skomakar reiskap så han greidde å livnære seg og kona, Gjertrud. I tillegg hadde dei kyr og krøter i kjellaren.

Frå Renda mot Rekkedal

Oddbjørg fortalde også om utviklinga frå tett klyngetun til dagens Rekkedal. Det kom litt regn akkurat denne ykta, men ellers var véret fint.

Etter vi hadde høyrt historia om Renda,  hadde vi fin utsikt til Haugen og Rekkedalstuna. Her tok den tidlegare lærarinna Oddbjørg oss bokstaveleg fortalt i skule, og fortalde oss på ein levande måte korleis det gamle klyngetunet hadde utvikla seg med utflyttingar og bygging av kraftverk i 1918, Bondalens ysteri 1923, eigen skule med 43 elevar hausten 1954 og postmottak i Magnusgarden, for å nemne noko.

Renda var også utleigd under krigen frå folk i Ålesund som måtte søkje dekning for illegalt arbeid og dette kom skulen til fordel,  med fleire elevar.

 

Rekkedalslida

Arne Rekkedal viser teikning av Lida

Arne Rekkedal er nr.2 i syskjenflokken og er fødd og oppvaksen i Rekkedalslida. Arne var forhindra i å møte på kulturvandringa. Her viser han fram teikning av husa i tunet med gamle Rekkedal i bakgrunnen. Det er ein onkel på Aarsetøya som har laga teikninga. Det er synd det ikkje er eit skikkelg foto av tunet, seier Arne og det var trist at splintefolket øydelagde løda. På teikninga ser vi at huset var ókerfarga og her er vedhuset og løda med fjøs og utedo. Han og familien er svært interessert dersom nokon har eit foto av tunet.

 

Etter stoppen i Renda gjekk turen til Rekkedalslida og Oddbjørg fortalde om husmannen Arne Ville som hadde bygt huset, i 1884, og det var smått med plass etter innflyttinga slik at bygningsmannen –Tore-Ola frå Øye, måtte ligge på tvers i fotenden i ektesenga då  huset vart ferdigtgjort.:-) Det kom opp både løde og vedahus og garden fødde fram mange personar.

IMGP5078_1_1

Postmann Lauritz Rekkedal som køyrde posten i Bondalen frå 1945-1964. Her i uniform og ilag med sin 7-seter 1930 modell Buick. I tillegg til post tok postbodet med folk og syklar frå rutebåten om kvelden framover dalen.Dette var ein stor flott bil som var brukt til transport av folk bla. i turistnæringa. Bilen var kjend for sin kraftige motor og vi kunne sjå desse bilane sist sommar på Rekkedal gjestehus i den framvisninga som var der. (Les her)
Lauritz var ein ja-mann og køyrde ungdommar på dans i helgane, men då nokre festglade karar frå Kvistad fekk låne bilen sjølv jonsokknatta i 1955, gjekk det gale, og bilen vart vraka i Hoggabakkane i Volda. Lauritz vart no billause i over eit år og det var problem i postomberinga, men han fekk leige seg ein bil. Pga. sin store motor vart bilen seinare brukt til å slepe opp seglfly på Rotevatnet i Volda, men kom aldri meir på vegen.

Det skulle vist ha vore ein saftig nyttårsplakat om denne hendinga dette året. Er det nokon som huskar den eller har bilde av den, så presenterer vi gjene den her på portalen. (Eigar av bilde Ruth Pedersen)(Les også Årsskrift nr.19 "Frå Hjørundfjord" om posttenesta)

 

I 30 åra vende sønene Lauritz og Peder heim frå Amerika og Lauritz gifte seg med Ingeborg Aarsetøy frå Austefjorden. Det vart etter kvart mange born i Lida. Under krigen var dei i alt 7 menneske i huslyden og det var harde tider. I slutten av krigen vart Lauritz tilsett som landpostbod i Bondalen og var fast i jobben til 1964. Om sommaren når han skulle ha ferie var det kona Ingeborg som sykla rundt med posten.

IMGP5040_1

Signy Rekkedal Ryste var nr.4 i syskjenflokken og tok forsamlinga si oppmerksomheit når ho fortalde om oppvekst og barndom i Rekkedalslida

Som hjelper i Rekkedalslida hadde Oddbjørg invitert med seg Signy Rekkedal Ryste som var fødd og oppvaksen her og var nr.4 i syskjenflokken på 6. Levande fortalde ho om den gode heimen dei hadde, og her var både husrom og hjarterom. Problem var kun til for å løysast. Ho fortale om ein gong det kom finslekt frå Amerika og då var det sjølvsagt at dei skulle ligge i hus og dei sjølve innreidde seg med sengar i eit revehus dei hadde. Slik tilhøyrarane fekk oppleve Signy, så var der ingen som oppfatta at nokon tok skade av dette opphaldet i reveskura, men tvert imot, dei fekk ei god oppleving som dei hadde med seg resten av livet.

IMGP5038_1
Signy Rekkedal Ryste

Eit stort framskritt var det også når vi fekk straum, fortalde Signy. Når mor fekk koke og steikje utan å fyre inni omnen, vart det eit heilt nytt liv for ho. Eg huskar så godt når Magne Årseth  i 1951-52, som då jobba i Hjørundfjord kraftlag, sett opp stolpen som står her den dag i dag nedom vegen og forsatt leverer straum i Lida.

Men det var ikkje berre solskinshistorie Signy kunne fortelje. Ein vinterdag dei skulle på skule kom Geitgylfonna og det var berre så vidt dei berga seg. Brørne tok det lettare og gjekk på skulen når faren var over, men ho var heime fleire dagar før ho orka å gå vegen att.

I 1954 overtok Lauritz og Ingeborg(Bolla) Kolbingarden på Villane og husa i Lida vart utleigd til splint. Lauritz var ein ja-mann og let folket få bu der. Splintefolket hadde store familiar og der var gamle og unge og det skulle være 19 personar som budde der denne vinteren. Der var ungar som gjekk på skule på Rekkedal og på Stokke. Etter leigeavtalen var avslutta skulle dei sjå igjennom husa og då viste det seg at splintefolket hadde saga sundt løda innvendig og brukt til fyringsved og det var like før den datt over endea av seg sjølv. Dette var takka han fekk for sitt gode hjarterom, men huset har stått over alle personane som har få tak over haudet i Lida,  og er i dag brukt til hytte.

Ruth Rekkedal Pedersen har gjeve oss innsyn i familiealbumet frå den tida dei budde Rekkedalslida.

Bilda tilhøyrer Ruth og er frå dei fyrste åra etter krigen. Lauritz og Peder hadde vore i Amerika og dei var kjende gjennom aviser og radio her ilandet, fordi dei fann verdas finaste perle. Årbok "Frå Hjørundfjord" bind 4 omhandla ein artikkel om desse karane på perlejakt.

IMGP5057_1 IMGP5063_1

Signy,Jan, Arne og Kristine. Bak ser me Harley
Davidson motorsykkelen som var brukt til
postkøyring. Ca.1945-46

Arne, Lauritz med Jan på fanget. Ingeborg med
Signy på fanget og Kristine. Bak står bror til
Lauritz - Peder. Bakom ser ein gamle Rekkedal
IMGP5073_1 IMGP5076_1
Fv.Jan, Kristine, Signy og Arne. Bak onkel Peder

Familien framom husert i Lida.
Framme tvillingane Jan og Signy. Bak Kristine og
Arne og bak der mor Ingeborg.

 

185

Barnedåp på Lida
Her vert Ruth R.Pedersen døypt ein vårdag i 1952. Dette biletet vert
tekje saman med familie og fadrar.
F.v. Josefa Breivik, Ingeborg Rekkedal som held Ruth, Åsta Halsen,
Ola Halsen, Ole B.Ville, Judith Wille (gift Hustad) og Lauritz Rekkedal
som held Lise Rekkedal (gift Røeggen). Biletet er teke framme på
Lida, vi kan sjå det gamle huset ved sida av Josefa Breivik.

 

Ville

IMGP5041_1

Anne- Margrete Ville fortel her på Teigane om korleis Risefolket måtte føre dyra sine framgjennom dalen, ovanfor bøgarden, og fekk krysse dalen over til Rekkedal her.

Etter vi hadde kryssa grensa til Villane så tok Anne- Margrete Ville Steinsvik over og ho viste oss kvar den gamle kryssingsråsa som  Risefolket brukte då dei skulle ha krøtera til Risestøylen. Den kryssar like attmed der den store fellesfjøsen står i dag. Anne Margrete er kunnskapsrik på gode historier og veit kvar dei gamle kulturminna er. Dette delte ho villig med oss før ho inviterte oss opp i tunet sitt på grilling og plass til å sitje for å ete niste.

IMGP5048_1

Det er lenge sidan det har vore samla so mykje folk på Villane, som denne dagen.

Før Kari Årsnes, leiar i Hjørundfjord sogelag, takka for framøte kom Anne-Magrete med ei siste historie om ei kjerring på Villane som møtte bjønnen i fjøsen når kom inn ein morgon. Ho skreik slik at bjønnen berre tok beina fatt og strauk av garde heimover mot Kvistad.(Les også Årsskrift nr.20 "Frå Hjørundfjord" om bjønnen)

IMGP5049_1 IMGP5052_1
Per og Anne-Margrethe hadde laga til grill og bord
der folk kunne ete maten sin og  få ein god prat.
Kari Aarsnes takka for frammøte.

Neste år er det Hjørundfjord kulturvernlag som har ansvaret for kulturvandringa, men stad og tema er ikkje bestemt endå. Tida er helga før skulestart.

Takk for ein flott og lærerik dag til dei som har hatt ansvaret for denne dagen.

 

Ivar Svein Mo