Ved kirkemuren på Sæbø i 1899.

Jeg fikk lyst å vise fram et portrett av en Hjørundfjordfamilie ved kirkemuren på Sæbø i 1899.

Familien hadde Rønning, Høydahl,Hjellen som etternavn etter hvor de bodde i fjorden.

I Amerika ble familienavnet Dahl.

Eldstejenta Johanne var allerede i Amerika.Stolt holder mora opp fotografiet fra California i venstrehanda si.

Kanskje hadde hun spurt om å få et bilde av familien sin?

Søstra Berta var under  året da de flyttet til Høydalen , den bratte dalen mellom Standal og Sæbø.

Der hadde de hjemmet sitt  i 11 år.

.(Merkelig nok-  er det en plass mange har hørt om nettopp fordi det var så vanskelig og farlig å bo der.)

Ole,Dina,Marie og Knut kom til verden da de bodde der.

Ole,Marie og Knut emigrerte til Amerika, men Knut døde i USA bare 29 år gammel.

Johannes Kornelius,Ingvald,Jakob,Jakobine og Inga Andrine vokste opp på Hjellen.

Da bildet ble tatt, var Bia og Inga ennå ikke født.Småguttene Ingvald og Jakob døde som barn, og mange slektninger ble kalt opp igjen etter dem.

Bildet ble godt utnyttet. Mange enkeltportretter stammer fra dette bildet., som har "tittet ned "fra mang en stuevegg.

"Eg hugser godt den dagen bildet ble tatt, " sa Bernt Riise,smeden,"  dei var så fine. Men mest minst eg  dei fine småkrullane til ho Berta."

(Seinere ble hun kona hans.)

.........................................................................................................................................

I Høydalen blei husa tatt av fonn i 1779 og 1870.I 1881 flytta familien på bildet dit.

Dei kava med sitt,sleit seg sterke og litt redde - med ryddjing og byggjing og matauk og matlaging og barnepass og redsle for farer klemde mellom fjorden og det ovbratte fjellet.

I mjellsnø vart Sylvkallen sint,erta og skremde vekk småfolket.

Han såg ned på dei stakkars små menneskekrypa som ville være nær,byggje og bo nede ved føtene hans,der det bare var nokre busker og grastustar.

Han sparka snø med stein i med dynamisk fallkraft. I fonner finst farleg energi. Nedbrytbar. Om att og am att buldra  fonna nedetter gjelet.

Familien på bildet visste mykje om dette. Dei bodde i Høydalen i heile 11 år."Galemannsverk"sa Ingebrigt seinare i livet om det å flytte dit, men gard ville han ha.Og heimetraktene var han så inderleg glad i.

Dei flytta rett over fjorden frå Rønning.Dit reiste dei også når skredfaren var stor, eller når Ingebrigt dro på fiske ute ved Vigra.Då rodde han dei over fjorden -både folk og fe -med mat og for.

Ofte var han langt vekke.I fjellet og leita etter bortkomne sauer. på garder i Bondalen og hjelpte til med slakting og anna gardsarbeid.Han kunne finne vegen heim i stummande mørke.

Ingebrigt levde lenge og fortalte familiens historie. 90 år var han då han døydde.Han hadde mest kontakt med verda rundt seg i desse harde åra.Ein modig mann,sa dei.Det vert snakka om den gongen han på sjølvaste Bedehuset i Ålesund reiste seg opp og sa kva han tykte om småkrangel mellom kirke og bedehusfolk ute i den "Jålete" byen der dei hengde seg opp i bagatellar.

Om kona Andrine og barna veit vi lite frå denne tida.Det var nok mykje armod og redsle som dei helst ville gløyme. men at almebork var godt å tyggje på , det visste dei.

(Andrina var fra Viddal og Ingebrigt fra Rønning.)