- Du husket vel primusen?, sier Einar i det jeg svinger inn på tunet. Han har friskt i minne en tur vi tok på Lissjetinden for noen år siden. Da var primusen med, og vi kokte kaffe og breste bacon. Samme når vi låg på leir under Galdhøpiggen.

-         Nei, det var tomt for gass, vi får finne på noe annet.

Inne på Rognetsøylen startet den turen som vi hadde snakket om i flere år. I tillegg til oss, var svigersønn Torgeir Boska,  med – også han med sin førstebestigning av Storetinden.

Da baconet var i sekken, trengte vi ild på toppen. Løsninga blei å hugge  med seg flis fra vedkassa i selet. Vi var klare for tur.

 

Når en går på Storetinden fra denne sida, er det en fuktig start. Det myrlendte terrenget suger godt i beina, og med dårlig fottøy er en våt på et øyeblikk. Nå var heldigvis Einar med på denne turen. Hans rolige og seige ganglag, vitner om en mann som er vant til å rasjonere kreftene når det er nødvendig. Til fordel for oss som ikke er å flinke til det.

 

Vi siger opp den bratte sida inn mot inste Tverrelvdalen, til musikken av en spildrende elv. Selv nå ut i juni ligger det mye snø i fjella, det får vi se mer av i høyda.

Mot Rognestøylen

 * Einar har alltid med seg kikkert på fjelltur. Få kan oppdage en hjort som han. Her er vi over Rognestøylen

Elva

*Hele og levende elver er gode naturopplevelser,  også på denne turen inn Tverrelvdalen

Inne i Tverrelvdalen, tar vi første matbit, brød og kaffe fra termos. Hit er det lengste Einar har vært før, men det  er nå vi møter fjellet. Vi passerer en markert fjelltopp.

            - Denne kalles ”Knutepeaken”, sier Einar, og snakker om en mann fra Bondalen som visstnok har vært på toppen- og ramlet ned? Der av navnet? Kan hende kjenner noen den historia. Bakom den strekker Storetinden seg opp

Inne i tverrelvdalen

* Har noen ramlet ned fra denne toppen? Storetinden midt på bildet

 

Nå må vi ta snøbreden opp fra dalen og til eidet kor en kan velge mellom Kvasshornet og Storetinden. Vi var overrasket over mengden snø som lå i breden. Vel over den, ser gutta lyst på det.

-         Nå er det vel bare opp denne steinura så er vi på toppen? sier dem.

-         Nja, det er nå et stykke før vi er helt ute på tinden, svarer jeg.

Alle som har gått denne turen, vet at det er langt å gå over selve platået ,før en til slutt er ute på tinden. Langt var det for oss også, men med et normalt tempo, og stopp over de spektakulære utkikspostene , ble det svært så bra.

Slettedal

*Når vi kommer opp er det vel den veien?

Bjørke bak

 * Isen har nok satt sine spor ja. Bjørkefjella bak, med sin historie. Varg og fotograf venter

Utsikt

* Utsikta over heimste Tverrelvdalen gir skikkelig magasug

Endelig -vi er på Storetinden!

Stor jubel, dette gjorde godt. Det tok sine timer, men vi har porsjonert kreftene rett. En skikkelig matbit nå vil gjøre godt.

 Torgeir Boska

Utsikta er svært bra her oppe, i klarvær ser man langt inn i den forgjettede  fjellheimen i sør. Ellers: utsyn over fjorden, tinderekker og daler. Nede ligger Ørsta. Kvanndalsvatnet rett under.

Platået 

 * Hæh? må vi helt ut dit for toppen? Her ligger evig snø.

Men nå må vi ha mat. Fram med flis, stekepanne, bacon og fyrstikk. Vi gjør opp et lite bål, og snart lukter det stekt bacon langveis. Med tørr skjorte, bacon på skiva, og kaffe i koppen, er det flott å leve.

Bacon

* Fyr fra Finnmark fyrer bål på tur.Nå også på Storetinden

Etter dette gode måltidet tar vi fatt på det lange fjellplatået, før vi igjen står på kanten ned mot Tverrelvdalen. Skoene fungerer som ski, og farta ned blir litt bedre enn opp. Når vi kommer ned på støylen, er alle fornøyde. Nå har vi alle vært på Storetinden. Slogen neste?

Einar på toppen

*Ok, om du absolutt må ta et bilde...Einar Slettedal har besteget Storetinden 1408moh juli 08

Tekst og foto: