Eg blir etter kvart meir og meir skeptisk til den manglande heilskapstenkinga som eg ser representert i Naturvernforbundet. Særleg avdelinga Volda og Ørsta v/ Knut Festø synest å ikkje ville akseptere vedtak som er fatta i rette organ, men i staden legg seg på furtelinja.

Urke Helga 08 026 (2)

Dette biletet viser Urke kraftverk og er frå tidleg i august før plenane er stelte og lyssett på ein framifrå måte. Bygdefolket synest det er gjort eit flott arbeid av Tussa og underentreprenørar. Rørgata er overdekt og tilsådd og det stykket det er veg over rørgata, er det lagt eit toppdekke med grasfrø - og ikkje lupin. Men bygdefolket veit, i motsetning til mange i formannskapet, at det vil ta ei viss tid før alt er ferdiggrodd.

Eg trudde før at Naturvernforbundet skulle verne om ein sårbar natur, men samtidig gjere det mogleg for mange å kunne oppleve naturen. For at dette siste skal vere oppnåeleg, vil ei viss tilrettelegging vere nødvendig. Vi må kunne lære av erfaringar i Sveits, Østerrike og Tyskland som tillet mange å kunne bruke fjell, skog og terreng. Naturområda må ikkje bli så ekskluderande at berre dei argaste skjegg-grodde fjellfolka i rett antrekk kan sleppe til.

Som ein konsekvens av det lokale Naturforbundet si haldning, vil ein måtte rekne med full motstand mot ein framtidig sti langs heile eller delar av Hjørundfjorden.

Urketur 010807 021 (2)

I framgrunnen ser vi inntaket med tilhøyrande bygning. Vegen til h. i bakgrunnen er den rasutsette vegen på nordsida. Striden med Naturvernforbundet handlar om den tilsådde vegen som går fram mot bygget og 1100 meter nedover i venstre biletkant.

Diskusjonen og avstemminga i formannskapet har undra meg og eg stiller spørsmål om det er Naturvernforbundet eller Ørsta kommune som styrer. Og eg tillet meg å sette hit eit innlegg som er min reaksjon. Det sto i "Møre-Nytt" i dag, 08.11:

Er det Naturvernforbundet eller Ørsta kommune som styrer?

Det er med stor undring eg les i Sunnmørsposten (07.11) om debatten i Ørsta formannskap om ”reprimande” mot Tussa. Det bør vere kjent for aktørane korleis korta har vore spela i denne saka, men det synest som det trengst ein kort repetisjon.

Debatten om fredinga av fossar i Ørsta må gå sin gang i dei fora som har rett til uttale og plikt til å gjere vedtak. Men når ein har fått høve til å uttale seg undervegs, skal det gode argument til for å kunne gå mot det endelege vedtaka i etterkant. Dette må gjelde både Naturvernforbundet, Ørsta kommune, grunneigarar og mange andre som har rett til uttale.

Eg merkar meg at Anne Stine Foldal Aam (Sp) fører an kritikken mot Tussa og hevdar at selskapet set både integritet og manglar tankar om si eiga framtid.  Eg tvilar ikkje på at Tussa svarar for seg, og let det ligge. Men eg synest at formannskap og kommunestyre skal sette seg grundig inn i sakene før dei bastante vedtaka vert fatta. Å stelle seg slik at ein lurer på kven som har makta i kommunen, tener ikkje kommunestyret.

 

Eg merkar meg at kraftutbygginga på Urke nok ein gong kjem i sentrum og eg er ikkje i tvil om at det er Naturvernforbundet sin kritikk av Tussa som no vert målbere av eit fleirtal i formannskapet. Når det gjeld kritikken som gjeld Urke-utbygginga, handlar det om ein veg, 1,1 km, og er ei kort forlenging av den private, eksisterande vegen.

 

Tussa sin søknad skriv seg frå hausten 2004 og er eit grundig dokument som følgjer saka. Ei rekkje grupper, 15 i alt, hadde uttalt seg før handsaming i kommunestyret i 2005.

Endeleg vedtak og konsesjon vart gitt av NVE 07.07.2006. Dette måtte sjølvsagt bli eit salomonisk svar, klokt og rettferdig. Nokre partar fekk medhald, andre partar sine syn vart avviste, medan løysinga gjekk ut på å finne kompromiss, då det ikkje var tvil om at fleirtalet ville ha ei utbygging.  Rein energi vart framleis sett pris på!

 

Til bakgrunn for vedtaket om vegen, låg uttale frå grunneigarane som ønskte ein god og sikker veg framover dalen. Det vart peika på at vegen på nordsida er stengt av mange ras den største delen av året. Grunneigarane fekk medhald berre eit stykke på veg i dei endelege konsesjonsvilkåra, og vart sjølvsagt skuffa, men må godta svaret.

 

Naturvernforbundet hadde sprikande svar når det galdt vassføringa, men når det galdt vegen, var det nettopp dei som langt på veg fekk medhald, men ikkje fullt ut. Det skulle ikkje vere ein permanent køyrbar veg, men ”avgrensast til ein kombinert sti/traktorveg” (heilårs).

Når det gjeld Ørsta kommune sin uttale, gjekk den ut på at det vart gitt konsesjon i samsvar med søknad. Dette var ei tillitserklæring til søkjaren som noverande kommunestyrerepresentantar må merke seg.

Det er useriøst av Naturvernforbundet og fleirtalet i formannskapet å kritisere Tussa for ikkje å ha tilbakeført anleggsvegen på Urke til naturen. Vegen skal eksistere etter vilkåra (sjå ovanfor), og skal ikkje tilbakførast til naturen. Det tyder på at det er nokon av politikarane som ikkje har lese konsesjonsvilkåra.

 

At Naturvernforbundet held fram med å gjenta sitt opprinnelege krav (ingen veg etter anleggstida), er ikkje noko nytt.  Men det viser ein arbeidsmåte som eg stiller meg svært skeptisk til. Ein følgje av dette er at dei ”ber vatn til mølla” og provoserer både Asgeir Standal (Frp) og grunneigarane.  At Anne Stine Foldal Aam (Sp) skal gjere seg til talsmann for Naturvernforbundet si sutring, er også overraskande. Uttalen frå Ørsta kommune om full støtte til søkjaren bør vel vere gyldig i meir enn i tre år og kommunen kan ikkje gjere om vilkåra.

********

Det dukkar etter kvart fram opplysningar som gjer at eg kan uttdjupe stoffet ytterlegare.

I dette tilfellet vil eg melde frå at skogsvegar og fjellvegar kan brukast til mangt og det er beklageleg at det er nødvendig å rigge til låsbare stengsler for å hindre at turfolk skal misbruke desse vegane. Eit skilt bør respekterast og vere nok!

Ein kan lure på om det er hald i at dei som er ivrar mest om å stoppe vegbygging som gjer terrenget meir tilgjengeleg, etterlever det ein dei sjølve hevdar? Eg kom over eit bilete som eg vel å sette hit:

Naturvernar Bjørnar Hovland

Biletet viser kommentarskrivaren Bjørnar Hovland (sjå nedanfor) som har stoppa opp med sin TOYOTA 4WD i Kvistadalen.  Skogsvegen er ubrøytt og vi vanlege turgåarar ville ha gått denne strekninga til fots.  Skal tru om Bjørnar var like ivrig for å hindre at denne skogs- og fjellvegen skulle vere uframkomeleg som vegen i Langsæterdalen?

Turen til Skårasalen gjekk sikkert bra, men kva med liv og lære, Bjørnar?

Bjørnar er ivrig face-book-brukar og biletet er å finne på denne linken: http://photos-b.ak.fbcdn.net/photos-ak-snc1/v369/97/125/810410594/n810410594_4699297_1083.jpg