Sølvi Britt Skylstad spør i "Forum" her i portalen om Øyelandet omfattar eit større område enn Øye.
Ragnar Standal skriv i "Gard og ætt", band 3, om dette: "Frå gammalt var Øyelandet nytta som eit samlenamn for heile området." Han siktar då til dei fire gardane (rekna frå fjorden) Øye, Norang, Norangshol og Skylstad.
Austenden av Norangsfjorden: Gardane Norang t.v. for elva, Øye t.h.
Ragnar Standal meniner og at dalføret mellom fjordbotnen og grensa til Sunnylven ber namnet Norangsdalen, men namnet vert mest brukt når ein er komen litt opp i dalen (innom Skylstad).
Skylstad er austlegaste garden i Norangdal. Måleri: Eigar Sølvi Britt Skylstad
Namnet Øye (tidl. Øie) er namnet på den yngste garden(seinast busett) som ligg nærast kaia. Kaia fekk namnet Øye kai og det var ein grunn til at Øye-namnet vart mykje brukt.
Poststaden har aldri hatt namnet Øye. Frå 1891 var namnet Norangfjord, frå 1935 vart det endra til Norangdal. Frå 1.5. 1985 vart postkontora Norangdal og Urke slegne saman og fekk adressa Norangsfjorden.
Skrivemåten på dalen varierer mellom Norangsdal(en) og Norangdal. Ragnar Standal, Jon Hustad og Veiboka brukar genetiv s, mange på Øyelandet skriv utan genetiv s, Norangdal.
Paul Schmidt
Paul Schmidt frå Skylstad er nok ein av dei med sterkast meining om kva Øyelandet skal heite. På eige initiativ har han sett opp solide skilt på kaihuset ved Øye kai og ved grensa til Synnylven med slik tekst: NORANGDAL. Med det presieerer han at Norangdal tek til ved fjordbotnen og dekkjer heile strekninga gjennom dalen.
Lars Kristian Norang har og klare synspunkt på ein del av namnebruken i heimbygda. Han grunngir sitt syn med tradisjonar i bygda og vanlege oppfatningar.
Lars Kristian Norang talar under Lygnstøylstemnet i mai i år
Øye er ein av gardane i bygda på linje med Norang, Skylstad og Norangshol. Det var hoteldrivar Stub og lærar O. Standal som ivra mest for å bruke Øye (Øie) og Øyelandet. I Ørsta kommune finn vi Øye både i Follestadalen og på Vartdal og er svært vanleg på område ved rennane vatn - ved elvar t.d., seier han.
Lars Kristian såg helst at Norangdal vart brukt som namn på det som er meint å omfatte Øyelandet. Det knyter staden til Norangdalen, helst utan genetiv s, "men ein kan ikkje bli meir katolsk enn paven", så om det er med eller utan s betyr mindre.
Det er ingen gitt å formidle eit fasitsvar om kva som er rett og gale om namnet på den mest kjende turiststaden (utanom Geiranger) i fylket. Men skrivaren synest at Norangdal bør kome sterkare fram som bygdenamn. Ein tradisjon som vart etablert ved at postverket landa på Norangdal som namn på poststaden / bygda. Eg vektlegg at frå telefonkatalogen går det fram at mange både på Øye, Norang og Skylstad brukar Norangdal som underadresse.
Kommentarar
Det er supplering og korrigering frå dei som kjenner stadane godt - i dag - som er viktig skal ein som er mest kjend i ytste del av fjorden og opp i Bondalen kome seg vidare ut frå teksten som alt møysommeleg har vorte lagt inn. Det har vore eit omfattande arbeid. For å kome i mål og ikkje minst halde det vedlike må stoffet supplerast gjennom forslag frå dei som bur/kjenner staden.
Faktasidene frå bygdene er tenkt å vere mest mogleg tidlause og i form av enkle fakta, men skal de vere liv i dei som god bakgrunn - må eg ha hjelp til å skrive litt om korleis det er der "akkurat no". Enkelte stader har stor og lang historie - andre har mest ingenting... tilsynelatande ut frå kjeldene eg til no har nytta. Eg er sikker på at fleire kan supplere (husk å vise til di kjelde).
Kjenner nokon stadane som ligg under "bygdelaga" klikk på epost nederst på aktuell side og send inn kommentar/supplering og retting.
Eg har bilde frå samtlege - men det er teknisk finuerleg å få til kartlenker og ikkje minst å legge inn teksten systematisk i struktur. Så rett etter påske svikta både tilgangen på tid og vilje i arbeidet med innlegginga... Det kan ta seg opp att snart. Sommarferie gjer godt.
PS. Tysk velkomenside/faktaside for turistane kjem også så snart det vert dårleg nok ver og lite anna å gjere ute i fjorden... Teksten har eg liggande.
Vennleg helsing Eli Anne (E.A.Tvergrov)
Hjørundfjordboka, "Gard og ætt", III - V, må kanskje seiast å vere ei viktig rettesnor. Ragnar Standal har hatt stor respekt for arbeidet som Lars Strømme utførte, men eg trur Ragnar har teke omsyn til utviklinga. Strukturen og namnebruken som Ragnar held seg til, er truleg den beste og sikraste rettleiinga vi kan få.
I portalen si oversikt er det ikkje nødvendig å bruke -bygda som tillegg til lokalnamna. Det er ok med Trandal, Urke, Norangdal (el. Øyelandet).
Så kan gardane reknast opp(der det er naturleg) under kvart bygdelag, men neppe alfabetisk. Helst bør dei kome i same rekkefølgje som Ragnar brukar (etter nr.). Under Øyelandet (ev. Norangdal) vil det bli slik: Øye, Skylstad og Norang. Så eit eige punkt for Norangsdalen.
Sidan Norangsfjorden har fått eige postnummer, kunne ein kanskje velje ei slik opplisting:
Norangsfjorden:
Leknes, Urke, Maude, Stenes, Øye, Skylstad, Norang.
Eg har ikkje fasitsvar på det eg tek opp, men det eg bra om ein kan finne ein god struktur på namnebruken i portalen for dei ulike bygdelaga i fjorden.
Etter det eg kjenner til er namnet Øyelandet ei konstruert namn - eit namn som ein lærar fann på ein gong som fellesnamn på skulekrinsen.
Eit anna spørsmål er vel om Norang skal skrivast med eller utan d. Eg veit at Lars Kristian Norang vil ha namnet utan.
Det er spørsmål om å bruke eitt namn for heile bygda og då dukkar det opp ulike tankar: Øyelandet: Eg meiner dette er for konstruert. Norangdal: Etter mitt syn er det det mest samlande. Øye må gjerne brukast som namn på garden og hotellet Union Øye.
Garden Norang må skrivast utan d sidan det ikkje må blandast med retninga nord. Norang tyder trang fjord og garden har fått namn etter fjorden (Per Fett). Dette har historisk begrunning og det må vere rett å titte bak seg etter eit opphav - utan å blande inn andre urette tydingar.
Men: Det er opp til kvar enkelt familie å velje korleis familienamnet skal skrivast: Lars Kristian held på Norang, dei fleste brukar Nordang. Alt er rett så lenge vi snakkar om familienamn.
Vi har ein tydeleg parallell i Stenes. Garden heiter slik,og det er har rot i den opprinnelege tydinga. Men like fullt er det slik at som slektsnamn er det alle som brukar Stennes.
Enok Kippersund, du har rett i at namna har eit eige liv og endrar seg med tida. Tenk diskusjonen om namnet på ferjekaiene: Ørsnes/Aursnes, Solevåg/Solavåg. Mitt eige slektsnamn er knytt til stadnamnet Urke og har vore skrive: Vrke (1520), Wrcke (1603), Urche (1666), og kanskje til og med Wrckie (1572)og Orckie (1577)! Her viser eg til Gard og Ætt, III.
Namna har sitt eige liv, for all del, men la vi verne om namna på ein fornuftig måte. Med det meiner eg m.a. at vi må sjå på kva namnet tyder. Eg har tidlegare nemnt Lygnstøylen som har namn etter elva Lygna som tyder ei roleg, logn elv. At eldre brukar denne forma er med å styrke namnet. Men at det så dukkar opp ein variant Lyngstøylen er meir å samanlikne med ein talefeil!
1. Fire garder ved fjorden heter Øye ,som også betyr ei flat engeslette,2.det andre navnet er Nordang på andre sida av elva og ved fjorden (angr=fjord),3. og det tredje navnet er Skylstad som begynner med Jo og Holegarden.Hva så med de andre i Norangdalen?4.Norangshol(Øggarden)er nevnt. Er der ikke flere navn? ( Øyehol,Utsikten, "Gosen"osv ?) Dette handler for mange om identitet.
Eg har peika på Norangdal, men det skulle vere kjekt å høyre kva øyelendingane (som vi seier) meiner!
Eg har fått opplyst og finn skriftleg dekning for at det heiter Norang og er grunna i i det samansette ordet nor (trang) og angr (fjord). Men familiar kan sjølvsagt bruke d i namnet.
På Urke har vi mange gardar med eigne namn og identitet, men opprinneleg finn ein berre ein gard: Urke. Seinare har garden vorte delt opp og det vart rydda nye som t.d. Urkegjerde (Gjærdet), Klokk,Handlykken (Halekja). Men namnet Urke har vorte fellesnemnaren på desse gardane.
Urke skulekrins omfatta i si tid og Leknes, Maude og Stenes (og ei tid høyrde og Skår til same krinsen).