Store Brekketind - 1578m

KLIKK PÅ FOTOENE FOR STOR VERSJON

Vi fulgte anleggsveien Tussa har laget et stykke innover Langseterdalen. Veien er i dårlig forfatning, stor pukkstein dominerer. Sportsbilen til Knut, en eldre årgang Nissan stasjonsvogn, har liten bakkeklarig og understellet fikk kraftig juling. Det er et under at bunnpanna holdt.

Rødt opp, blått ned. Geithornet(1460m) i midten 

Vi fortsetter på ski innover Langseterdalen til Langsetra. Hvis noen har tenkt seg inn til Langesetra for et kaffeslabberas i nærmeste fremtid bør spade tas med. Snøen ligger "noe" over dørterskelen.

Bra med snø i år..

Uten brua hadde vi hatt problemer her.

Deretter tar vi til venstre for Geithornet oppover Sykkylvsdalen i retning Gullmorbreen. Å traske over Gullmorbreen var ikke det helt store. Kontrastene var ikke tilstede og breen er lang. Monotont er vel det rette ordet.

Gullmorbreen. Nordvestsida av Brekketindane med bratte renner foran. Geitskaret til høyre rett utenfor billedkanten

Etter Gullmorbreen krysser vi over til Habostadbreen, rett nord for Store Brekketind.

Skaret mellom Gullmorbreen og Habostadbreen

Etter skaret må vi nedover ca 150 høydemeter til et nytt skar, denne gangen mellom Habostadbreen og Brekketindbreen. Som om ikke høydemeterne opp til 1578 var nok i seg selv. Vi kunne selvsagt unngått å gå disse ekstra høydemeterne, men ruta ble valgt fordi den er så godt som skredtrygg (Utenom siste kneika med ski på beina)

Idet vi krysser over mot Brekketindbreen, forsvinner skyene, og sola titter fram. Akkurat i rette øyeblikk, for her er det mye å se. Jeg lar en liten billedserie under tale for seg. Det var nok her inspirasjonen til sangen "Take my breath away" , gjort kjent av diverse artister de siste 20 årene, ble hentet.

I skaret mellom Habostadbreen og Brekketindbreen. Det lysner..

Brekktindbreen ned til høyre(vest). Vestre Sandgrovhornet bak

Brekketindbreen og Søre Brekketind(1419m)

Disse er vel godt  kjent. Nordre Smørskredtind til venstre, Store - til høyre.

Vi fikk noen gode glimt av godt vær, men tåka ga seg ikke. I villfarelsen gikk vi nesten til topps på Lisje Brekketind (1550m) før tåka lettet og vi innså at dette var feil. Vi tar vel en skylddeling på den tabben, Knut? Tiden gikk og vi beveget oss bort mot Store Brekketind.

Store Brekktind til høyre for skaret vi går opp..

Knut (Hustad) i skaret rett under toppen, ca 40-50 høydemeter igjen helt til topps.

Før den siste etappen fra skaret og helt til topps, hiver vi på oss klatreseler og stegjern, samt isøks. Første halvdelen går tålelig greit, men så kommer et ekkelt punkt..

..Punktet er kanskje ikke så vanskelig, men det er endel løs snø og vi må passere en smal kant der det stuper rett ned til Gullmorbreen. Vi må sikre, men det er lettere sagt en gjort. Etter mye graving for å avdekke stein, får vi omsider satt en standplass. Snøankeret er helt ubrukelig i dag pga snøforholdene. Jeg fortsetter mens Knut sikrer. I følge "Fotturar på Sunnmøre" er dette klatring grad 3.

Fotografen står her ca 15 høydemeter under toppen av fjellet

Jeg fortsetter til like under toppen der jeg finner en fin pinakkel i mannshøyde som jeg kan bruke som sikring. Knut prøver en snarvei opp og sliter litt. Jeg prøver å dra han opp, men det nytter ikke. Jeg mistenker at han har spist for mye sjokolade, eller så har jeg drukket for lite Møllers tran. En liten stund etter får jeg likevel napp på noe som er mulig å hale inn. I enden av tauet er det festet et Pentax K10d speilreflekskamera. Kameraet er festet med en nydelig tredd 8-tallsknute. Knut roper " Ta bilder på toppen. Jeg vil minimum ha et 360 graders fjellpanorama!"

Fra mannspinakkelen er det en smal sak og komme seg helt til topps. En fantastisk følelse å skue utover det flotte fjellområdet.

 Store Brekketind, 1578moh.

Det var brukbart med aktivitet i området i dag. På ferga møtte vi åtte stundenter som ga seg i vei mot Grøttdalstinden(også kalt Store Kløvheitind) (1420m), på vei hjem så vi to ferske spor ned fra Søre Brekketind(1419m) og fra toppen så vi fire stykker på vei ned fra Brunstadhornet (1524m)

Ei nydelig skiside ned fra Brunstadhornet(1524m). Finn 4 personer i bildet..

Rapell ned fra "mannspinakkelen" var på 15meter, nok til å komme seg til greit farbart terreng for tilbaketrekning fra toppområdet.

Det var blitt seint på dagen. Den fine snøen hadde fått en trasig snerk på seg. Nedkjøringen ble derfor ikke det helt store. Noen bilder må likevel med..

Sida ned fra toppskaret holdt en voksen helning.

Knut poserer først foran Smørskredtindane..

Så Jakta..

..Og til slutt Slogen (1564m)på vei ned Langseterdalen.

Selv om det var mye skliing nedover Langseterdalen, så hadde den noen fine kjøresider også. Saksa rett forut.

Fra ca 900moh ble også føret bra..

Sola er på vei ned i horisonten. Det har vært en lang og minneverdig dag. Selv medregnet Knuts sjokolade pitstop, tipper jeg vi ender med et netto kaloritap i dag..

QUIZ: Hvilket Fjell? 

Turdag: 11.april 2008