KLIKK PÅ FOTOENE FOR STOR VERSJON
Kjetil Leknes, Ronny Olsen, Jarle Riise og undertegnede møtte klar til dyst utenfor Bunnpris innerst i Sykkylvsfjorden. Været var litt uvisst. Noen skyer, blå himmel samt litt skodde skapte en nesten trolsk stemning mot de fantastiske fjellsidene vest for Sykkylven.
Fra Straumgjerde. Klovetinden(1350) er den første toppen til høyre i bildet. Topp 2 er Grøtdalstinden (1420m)
Planen var å gå ruta fra Fet til Blåbretind. Men etter en "in situ" vurdering av forholdene styrte vi bilene mot Brunstad. Etter avkjørselen til Brunstad kjørte vi en halv kilometer før vi svingte nesten 180 grader og fulgte veien i retning Velleseterdalen. Det var i denne 180 graderssvingen Kjetil tok en av de verste gammelmannssvingene jeg noengang har sett.
Skiene kunne vi spenne på oss ved bilen, så gjøre unna første etappe langs setreveien inn til Vellesetra.
Vellesetra. Klovtinden og den flotte toppflanken i bakgrunnen
Det er ikke bare toppflanken som er fin å kjøre på ski. Mesteparten av sida ned mot setra har ei helning nær 30 grader. Oppsporene trakket vi godt mot nord i retning starten av ryggen som fører inn mot tinden.
Traversering mot ryggen. Nærmest mot venstre ser vi litt av Brunstadhornet, langt bak Brekketindane, Gullmorhornet og tilslutt Vellesæterhornet.
Langs ryggen med utsikt innover Velledalen. Skavloverheng på 1-2 meter
Sykkylvsfjorden.
Kjetil i gang med å lage lunsjplass. Han var så raskt framme med spaden at en skulle tro vi var godt betalende kunder. Bak er siste del av ruta til topps tegnet inn. Følg den øverste snøleppa helt opp. Isøks og stegjern, før en skrår høyre og deretter venstre til varden.
Nå var vi på vel 1000meters høyde og vindstyrken tiltok. Bygevær var også på vei, men ikke av den kraftige sorten. Det var allikevel nok til å ødelegge utsikten fra tinden. Typisk nok ble det skinnende sol omtrent da vi kom ned til bilen. Værbildet gjorde det uansett mest fornuftig å ta lunsjen med det samme. Ronny ble raskt dagens mann da han dro fram en magnum termos med varm gryterett, biff stroganoff tror jeg, og spanderte på hele bunten. All respekt for Knuts sjokolade, men dette var tilærmet uslåelig!
Fra venstre: Fred Ingar, Kjetil, Ronny og Jarle
Skiene på ryggen siste del av toppflanken. Det tetner..
Isøks og stegjern siste delen til topps.
Jarle mangler 1 høydemeter til varden..
Fotografen kom også opp. Varden har måttet gi tapt for skavlen som fjellets høyeste punkt..
Jarle: Mannen var et stort glis gjennom hele turen
Så var det tid for nedkjøringen igjen. Hele toppflanken hadde et solid lag med tørrsnø. Jeg hadde derfor store planer for fotograferingen, men jeg tror de var gått lei av meg, for maken til udisiplinerte motiver er det lenge siden jeg har vært borti. Jeg hadde hatt forståelse hvis jeg var krigsfotograf. En kan ikke be en snikskytter bevege seg litt lenger ut i åpent lende for å passe inn i det gyldne snitt. Men kjørebildene vedlagt viser iallefall gode forhold.
Ronny var eneste telemarkskjører i dag..
Kjetil..
Sist, men ikke minst - Jarle..
Så quizen: Hvilket fjell (det høyeste) vises på bildet under
Turdag: Fredag 14 mars 2008
Kommentarar
Sølvi Britt.
Det gjer noko med ein gammal mann å sjå at den som kjem etter deg er like entusiastisk til naturen og fjella som det eg var, og til dels er endå.
Flott Jarle!
Turhelsing leif Å. L. Holen (med slekt frå Sæbø/Bondalen)
Du har helt rett på quizen.
Vi matte fint føre ned toppflanken. Helt i starten av den(rett over lunsjplassen) var det litt vindblåst og isete men det var jevnt over 20-30cm løst vindpakket snø til toppen, flotte kjøreforhold.
Er forresten isøks og stegjern nok for å komme seg på Ystevasshornet?
Leif Holen