I desse dagar vert ei brosjyre med informasjon og flotte foto trykt. Målet er å få politikarane i Ørsta til å frigi det aktuelle arealet snarast slik at detaljplanlegginga for prosjektet Veg til Skårasalen kan starte. Det er initiativtakaren og leiaren for Arbeidsgruppa for veg til Skårasalen, Ivar Aarsæther, som seier dette til hjorundfjord.no.
Ivar Aarsæther, leiar for Arbeidsgruppa for veg til Skårasalen
I Arbeidsgruppa for veg til Skårasalen, som er ei undergruppe av Hjørundfjorden bygdemobilisering, finn vi som nemnt Ivar Aarsæther. Han har med seg Elling Kvistad, Ansgar Kvistad og Knut Aarseth. Desse tre er grunneigarar på Kvistad. I tillegg har Aarsæther entreprenør Lars Petter Strandmann med i gruppa. Elling Kvistad vedgår at gruppa har brukt mykje tid på å få ferdig den 23 siders store informasjonsbrosjyra, men takkar samstundes leiaren for Næringskontoret i Ørsta, Martin Foldal, for god støtte i arbeidet.
Frå venstre ser vi først dei tre grunneigarane på Kvistad: Knut Aarseth, Ansgar Kvistad og Elling Kvistad. På foto til venstre ser vi entreprenør Lars Petter Strandmann.
På fotoet under ser vi korleis arbeidsgruppa meiner den aktuelle vegen bør leggast i terrenget. Som vi ser, går ikkje den raude streken heilt til topps. I brosjyra kan ein lese fylgjande: "Vegprosjektet er planlagt på ein best mogleg miljømessig måte for ¨å skåne terreng og utsiktspunkt. Øvre del av vegen er lagt i tunnel for å unngå skade på turstiane som går til toppen av Skårasalen".
Slik ser arbeidsgruppa for seg at Skårasalvegen skal gå
Det aktuelle arealet i Kvistaddalen er i dag verna. Dermed kan veg til Skårasalen ikkje byggast. Det førebelse målet til arbeidsgruppa er difor å få frigjort arealet snarast - og det er det berre politikarane som kan gjere. Ivar Aarseæther og dei fire andre i gruppa vil difor no dele ut dei aktuelle informasjonsbrosjyrene først og fremst til våre folkevalde som bestemmer. Aarsæther har god tru - "alle" seier at Hjørundfjorden er satsingsområde for turisme, hevdar han.
Alle fem meiner dette er eit unikt prosjekt og Elling Kvistad er trygg på at dersom vegen kjem, vil Skårasalen vere det høgste punktet i Nord-Europa du kan køyre bil til og samstundes sjå i havet. Lars Petter Strandmann ser ikkje vekk ifrå at ein veg til Skårasalen også vil styrkje grunnlaget for å bygge djupvasskai i Ørsta til turistskip.
Så litt tørre tal. Slik vegen i dag er planlagd, vil den få ei lengde på 12 km, den vil stige 1000 høgdemeter og den vil få ei stigning på 1 : 10. Vegen må ha to køyrefelt, eller berre eitt dersom det vert laga nok møteplassar. Det siste er nok mest truleg. Og prislappen? - Sjølvsagt ikkje fastsett enno, men for 60 millionar kroner skal vi få gjort mykje, trur Strandmann.
Arbeidet med brosjyra har elles ikkje berre kosta tid, pengar vil også gå med. Dei fem er så ivrige at dei brukar pengar av eiga lomme, men dei vonar også på støtte frå lokale sponsorar. I tillegg betaler Hjørundfjorden bygdemobilisering ein del.
Og til slutt: Kva er drivkrafta til dei fem? Vi vonar å hjelpe Ørsta kommune med å få fleire turistar hit og sjølvsagt kjenner vi oss trygge på at dersom vegen kjem, vil den skape mange arbeidsplassar - også til Hjørundfjorden, seier dei fem.
Kommentarar
Turistane vil ha tilbod, eg veit det. Her er eit attraktivt, realiserbart og ikkje øydeleggjande framlegg: Start med eksisterande veg opp til masta ved Hustadnesnakken, eller kva det no heiter. Lag veg vidare opp og bygg eit samlingspunkt etter lokale tradisjonar, men komfortabelt nok for til og med amerikanarar. Her oppe har ein super utsikt i alle retningar, heilt fantastisk spør du meg! Og millionane kan ein spara!
Folk beundre kreativitet først når det er blitt trygt. Mens det faktislk skjer, gjemmer de seg som om det var en ueksplodert bombe.
Kreativitetens dødeligeste fiende er vanlig folkevett.
Stå på folkes!!!
I Trondheimsfjorden kjøper dei opp laksegarn-fiskarar for å redde laksen- kanskje på tide å få nokre pengesterke naturentusiastar til å kjøpe ut grunneigarane her...
Det er fleire grunnar til at det bør byggast veg opp , og absolutt alle som vil kan ta seg fram til toppen og nyte utsikta.Men ej trur at det er symbol effekten av vegbygginga som vil vere det viktigaste . (best ,dyrast , høgast , villast vidast ,djupast , vakrast, osv ) Dette er salgbart også til turistar . Men viktigast for meg er at ej føle på at eit slikt prosjekt kan vere med på å trekkje til seg personar med både kapital og kompetanse , og å gjere området her attraktivt for vidare utvikling.
Vil håpe de får prosjektet dokka losa gjennom med velvilje i adm. og hos dei folkevalde i Ørsta
Mvh
Ein gondolbane frå Sæbø sentrum via Olavshola og opp til Storehonnje hadde vore mykje tøffare og mykje billigare. Vegen vil bli som eit skjemmande arr for Kvistadalen sitt utsjåande, og vedlikehaldsarbeidet vil bli dyrt i lengda, om der kjem til å bli gjort vedlikehaldsarbeid i det heile...?
Nei, ej seie som mora te na Mats; bygg en gondolbane! Det vil bli mykje meir attraktivt med ein djupvasskai i Sæbø sentrum med en gondol eit steinkast onda(hotell, nærbutikk, kyrkje, etc.), som går på rein vasskraft frå dei lokale kraftstasjonane, enn en long, bratt, stygg og dyr veg oppgjøna Kvistadalen som vil stimulere til enno meir biltrafikk.
Ein kan vel iallefall vurdere eit slikt forslag, i det minste...?
ÆSJ! Eg blir så irritert at eg får lyst til å lenkje meg fast til et tre midt i ”vegen”.
Trivselsprosjekta vert godt mottekne der grunneigarane gjev fri grunn, og mange er med på dugnad, men det vert lite arbeidsplassar av slikt. Med trivselstiltaka skal vi lage trivsel som vidare gjer slik at folk vil busette seg i bygda, og det er det vi ynskjer, men kva med arbeidsplassar?
H.Bygdemob. har eit prosjekt der vi skal kartleggje muligheiten for næringsvirksomheit (sysselsetjingsprosjekta) Ei arbeidsgruppe for "Veg Skårasal" melde seg og vart godkjent av Styringsgruppa. Arbeidsgruppa har lite midlar å bruke og må få til noko av nesten ingenting. Det dei no har lagt fram er eit forslag for å kunne forklare politikarar og sponsorar kva eit slikt prosjekt gjeng ut på. Dette er eit minstekrav for å få dei offentlege til å sjå på saka, og dersom det vert behandla positivt, så er der med eingong ope for offentlege og private midlar til ei grundig prosjektering. Då kan vi få eit kostnadsoverslag og meir presist kvar vegen skal ligge og kor langt skal den gå. Då snakkar vi om 100-300.000 kroner i utgreiingsmidlar.
At her vert vert brukt ord som "skam" og "haudelaust" som beskrivelse av ei arbeidsgruppe som har brukt pengar og arbeidstid for å få fram noko, som kan vere ei stor sak for framtidig satsing i heile regionen, synest å vere lite gjennomtenkt. Det skulle vere lite aktuelt å begynne å snakke om lenkjegjeng no i denne fasen.
At arbeidsgruppa er så modige å stå fram på portalen og gje uttrykk for sine private meiningar og her kome med ein pris også, som dei håper på, må ikkje verte tema som vert brukt, no i startfasen. Som arbeidsgruppa sjølv seier, ein stad må vi starte
Arbeidsgruppa har ingen økonomisk vinning i sitt arbeid, og det dei har kome med, betyr ikkje at det vert veg, men etterkvart som utgreiinga skrid fram kan også ein Gondol verte aktuell istaden for veg, eller heile tanken med å kome seg på Skårasalen for andre enn dei som er i sin beste alder, vert lagd på is.Ein diskusjon er svært vikttig, men å berre kome med negativ ting korleis ein skal prøve å stoppe eit initiativ, tener ingen.
Bygda har til no vore så heldige at vi har to store fjøsar under bygging, som gjev optimisme og der har vi heldigvis ikkje hatt nokon negativ diskusjon om kva det kostar og kor gale det kan gå. Landbruket treng fleire bein å stå på, og eg oppmodar Bondelaget å kome med ei støtteerklæring til denne arbeidssgruppa som no prøver å hjelpe til med arbeidsplassar i bygda, så vi kan oppleve ny giv og nyetableringar.
Styringsgruppa i HB. har ikkje teke stilling til for eller mot Skårasalveg, men har godkjent arbeidsgruppa og vil vere ein del av arbeidet, og også støtte og stå bak arbeidsgruppa sitt arbeid. Fleire arbeidsgrupper vert også etablert i andre sysselsetjingstiltak.
Målet er at vi skal sjølve skal ha ei hand på rattet når framtida skal avgjerast i bygdene våre. Utviklinga kjem, og andre vil ta over både på fjell og fjord, dersom vi ikkje sjølve tek hand om muligheitene vi har rundt oss.
Ivar Svein Mo leiar HB.
Uansett diskusjonen om inngrepet i naturen, så må jeg beundre arbeidsgruppa med Elling, Knut og Ansgar for at de holder stand. Visjonen og målet ligger langt fram i tid. Jeg mener prosjektankegangen i seg selv er positiv for bygda. -Den kan ihvertfall være det, dersom folket i hjørundfjorden aksepterer at dette er en prosess. Et prosjekt hvor spillereglene for samfunnsutvikling og demokratiske prosesser er overholdt. Denne arbeidsgruppa gjør dette og bør respekteres for det. Derfor lykke til uansett!
Les meir: http://www.hjorundfjord.no/?side=artikkel&artikkel=1705
Kanskje forskjellen ligg i at lokale engasjerte får lufta seg på slettedalshjørnet, medan me som har flytta ut berre har denne kanalen?
På linken over (klipp og lim) er ei liste over fjell i norge med høgast primærfaktor. Dette er eit mål på kor mykje ein fjelltopp hevar seg i forhold til terrenget omkring, og der kjem faktisk Skårasalen på ein god 7. plass av alle norske fjell. Ikkje slått av nokon andre fjell på Sunnmøre. Litt søkt matematikk kanskje, men ta gjerne ein titt på lista og sjå kor mange andre av desse som har bilveg til toppen..
Det er no ein gong slik at det er naturen som er den største resursen vi har her i fjorden og det er helst den som må brukast når vi skal skaffe arbeidsplassar - for det treng vi. Likevel må eg få seie at ein treng ikkje vere store spåmannen for å hevde at dei som har flytta ut, vil ha lite endringar, jfr. mange lesearinnlegg i lokalavisene gjennom åra. Og lite endringar har det blitt. Resultatet er sterk folketalsnedgang og gjennomsnittsalderen vert høgare og høgare.
Thomas Hame, og mange andre godt utdanna, vender nok aldri heim til Hjørundfjorden. Eg vonar på det sterkaste at eg tek feil, men stor erfaring syner at eg har rett. Kanskje difor vert det og lite arbeidsplassar som treng høgt utdanna folk her, men folket her har heldigvis initiativ og mykje kunnskap. Planar om veg på Skårasalen er eit slik initiativ. Så må gjerne Thomas Hame og andre seie nei, nei og gjerne raljere litt, men han må rekne med tilsvar som dette.
Når han snakkar om å kjøpe fri kunne han gjerne ha sagt det rett ut: Dei grunneigarane (les: dumme bønder) som står bak planane om veg på Skårasalen veit ikkje sitt eige beste, men kastar vi til dei nokre sølvpengar held dei nok kjeft og legg planane om veg på Skårasalen på hylla.
Eg trur denne diskusjonen spring ut av diskusjonen om masseturisme kontra det å satse på få, men rike turistar som kan legge att pengar i fjorden. Mi erfaring til no seier at dei som meiner å ha greie på det, meiner at vi skal satse på dei få, men rike, m.a.o. skal dei innfødde pleie dei rike slik som dei gjorde tidlegare, jfr. frakting av turistar frå Øye til Hellessylt, lakseklepping osb. Dei fleste som har uttalt seg, meiner at vi ikkje skal satse på masseturisme slik som dei gjer i Geiranger, Trollstigen, Stryn, Olden osb. Eg må berre vedgå at eg har problem med å forstå dette, men etter det eg forstår er ingen ting bestemt så det er sjølvsagt positivt om mange - også Thomas Hame og andre som ikkje bur her - kjem med sine synspunkt på dette.
Eg nemner også landbruket i same samanhengen. Eg har diskutert med høgst oppegåande folk som meiner at landbrukssamvirket nærast har vore ei ulykke for fjorden - det har vorte for lite igjen her, har det blitt hevda. Slike utsegn tyder på lite kunneskap. På nytt prøver eg meg som spåmann: Utan landbrukssamvirket hadde her knapt vore landbruk att i fjorden. Å satse på å starte ysteri/matproduksjon av mjølk eller lokal matproduksjon av kjøt utan Tine og Gilde i ryggen er dødfødt. Sjølvsagt kan ting gjerast betre, men dei siste åra har vi sett ei god utvikling på samarbeidet mellom landbrukssamvirket og lokal matproduksjon. Likevel syner det seg at det er svært vanskaleg å få tid til både å vere ein god bonde/råvareprodusent og ein god, lokal turistvert. Begge delar vert for tidkrevjande. Men kvar for seg...
Eva Aarskog nemner også eit tema frå romantikken ein annan stad her på portalen. 50 kroner for eit gardsbesøk? Eg er sikker på at Eva meiner det godt, men bonden treng nok høgare inntekter, ikkje meir ulønna arbeid.
Debatten om Skårasalvegen demonstrerer nettopp ytringsfrihet i bygda vår, men mangler strategisk planlegging ut ifra regionens fellesskapstenkning. Kanskje denne kommer senere dersom prosjektet oppnår politisk velville hos våre lokalpolitikere. Hvor er de? Strategi og fellesskap blir derfor nøkkelord som kan erstatte noe av utryggheten i mangel av å kunne besvare slike spørsmål. ”Reiselivsdiamanten” er blitt til Skårasalvegen i betydningen den egentlig er, konkret natur, naturvern, potensiale for turismeutvikling og territorium. (Vi har reiselivsdebatten om ”reiselivsdiamantene” friskt i minne fra Møre-Nytt i 2005.)
Bygdas innbyggere har sin oppvekst, kultur, tradisjon og historie tilkyttet dette geografiske området.
En ser altså en form for regional identitet. Den gjengse oppfatningen er at vi skal selge ”reiselivsdiamanter”, men vi er uenige oss imellom om hvilke. Vi er uenige i, om akkurat denne ”diamanten” skal utnyttes i turistøyemed. Og vi er uenige om hvordan dette skal foregå. I denne ”striden” gjenkjennes vel utfordringene som innbyggere i utkantdistriktene møter i strategisk planlegging som et forhold til identitet.
”Reiselivsdiamanten” i overført betydning tilbake til det den egentlig er, -er konkret natur og territorium, som Skårasalvegprosjektet.
Hjørundfjordingen har sin oppvekst, kultur, tradisjon og historie tilkyttet dette som geografisk og identitetsmessig område. Dette gjør debatten følsom. Det er forståelig.
Den gode dialog på tross av uenighet, hvor målet er tross alt å bli enige om noe er en utfordring.. En blir det sjelden i første omgang, men sannsynligheten øker med tiden, - om en ikke glemmer forståelse, likeverdighet, respekt for andres argumenter.
Å forsøke å heve seg over sine sambygdinger som har et kritisk syn, og kanskje ikke er enig i alt og med alle, kvalifisere vel ikke til slike uttalelser som Knut Hustad kommer med, der han har lagt malen for hva som er flåsete og lite klokt. Så derfor, dere som har friske synspunkter, stå på og ikke la dere skremme til taushet.
Knut Hustad (Kom igjen, utflytta hjørundfjordingar (11.02.08 kl. 21:30):
” likevel må også desse som har flytta ut rekne med å få tilsvar når dei ytrar seg flåsete og lite klokt ”
For å kome inn på saka angåande veg til Skårasalen, vil vi nok aldri verte heilt einige der. Legg vi alle argumenta på vekta vil ho nok ikkje slå ut på grunn av at de er mange gode argument både for og i mot. Kva hadde Geiranger vore utan veg til Dalsnibba? Dalsnibba har veg til topps, og har titusenvis av besøkande kvart år. Med Hjørundfjorden under seg er det klart at også Skårasalen vil bli populær med veg til topps. På den andre sida vil det «uberørte» verte råka og vi vil aldri få det attende. Har ein fyrst sprengd ut ei fjell side med ein to-felts køyreveg kan ein nok aldri klare å skjule såra av den igjen. Dette er berre to argument på Skårasalveg-prosjektet og det er mange fleire enn desse.
hva ville Dalsnibba vært uten vei til Geiranger, Nordfjord og Østlandet?
Hvor mange ville kjørt opp på Dalsnibba dersom det ikke var stor gjennomgangstrafikk i området?
Hvor stor er gjennomgangstrafikken i Bondalen? Hvor mye penger legger de igjen i Geiranger de som kommer med ferge og kjører videre over fjellet?
Vei eller ikke vei til Skårasalen?
Den som visste.
Letteste jobben blir nok i tilfelle selve byggingen.
1. veit dei noko om kor mange av dei som stoppar på Dalsnibba som også stoppar i Geirander?
2. Veit dei noko om kor mykje inntekter dei har på denne gruppa?
3. Veit dei nok om kor mykje inntekter dei har på Dalsnibba?
4. Kor store kostnadar har dei på Dalsnibba?
Det vil være av interesse for prosjektet veg på Skårasalen å vite. Det må og leggast til grunn i kostnadsanalysa at Dlsnibba no er godt innarbeidd som turistatraksjon, men nok har kosta ein heil del reklamekroner.
Om ein kjem så langt at ein får veg på Skårasalen - kva inntekter vil det gi? Bompengar?
Det er ikkje noko sjølvfylgje at dei som køyrer opp vil fortsette til Sæbø for overnatting og legge igjen mykje peng.
Skal det være eit godt alternativ så må ein utvikle Sæbø, Bondalen og Hjørundfjorden med alle bygdene rundt på fleire måtar.
Konkrete forslag er :
* Kjentmannsnettverk som guidar dei som vil gå i fjellet.
* Lage til gode kart der merka løyper er inntegna for dei som vil gå åleine.
* Open Gard der folk kan kome å sjå dyra.
* Ridestall der folk kan leige hestar og ha rideleirar ol.
* Lokale soppturar
Lista kan fort verte lang, det er berre kreativiteten som set grenser egentlig.
Folk i Hjørundfjorden ser på natur og bondeyrke, herunder dyrehald, som ei sjølfylgje. Det er det ikkje lenger. Mange stadar har dei open gard i ulike variantar. Det er veldig populært og for mange den einaste muligheten dei har for kome i kontakt med levande dyr.
Eg eit kva arbeid som ligg i å ha ein gard. Og at det kostar. Og som Knut H. skriv - meirarbeid er det nok av. Men at opne gardar der folk kan kome å sjå dyr er populært det veit vel bondelagsleiaren like godt som meg.
At mange og vil ta det som ein opplevelse å få lov å delta aktivt i arbeidet på ein gard trur eg nok. Dei er faktisk villige til å betale for det og. Forslaget var seriøst meint - sjølv om det krev tilpasningar og vil være meirarbeid. Men eg trur seriøst at det er vel mogleg å drive ein gard på den måten og. Men eg er ikkje bonde nok til å gjennomføre det.
Bonderomantikken blomstrar vel best i TV2, men det kan vel være litt igjen enda nokre stadar....
Uansett så må ein vurdere ulike tiltak ut i frå dei ressursane som ligg i Bondalen og Hørundfjorden. Sjølv om ein får veg til Skårasalen så vil det åleine ikkje være nok til å få turisane til bygda slik at dei vert verande og legge att pengar nok til at det vert arbeidsplassar av det.
Men for all del - eg ynskjer både arbeidsgruppa for veg til Skårasalen og alle andre arbeidsgruppene og Bygdemobiliseringa lykke til med arbeidet. Eg meiner dei gjer eit godt arbeid for fellesskapet.
Gardane som er i produksjon i dag har ikkje adgong å sleppe inn folk i fjøsane utan ein omfattande vask og omkledning.(KSL) Skulle ein arrangere open dag så må det være om sommaren når fjøsane er tome og dei fleste dyra er ute.Eller så måtte ein ha gardar som ikkje er i direkte produksjon.
Mvh
Kanskje til det beste for saka.
Eg hadde en prat i sommer med en som er leiar og foredragshalder i eit firma.
Eg beit meg merke i kva han hadde erfart.
Han la fram sine synspunkt på møter og var bestemt på at slik skulle det vere.
Det han hadde erfart var at etter møtet så kunne hans synspunkt på saka ha forandra seg.
Debatten og inspel på møtet hadde forandret hans synspunkt i saka sjølv om han var ganske så bestemt i saka før møtet.
Uenigheit i saker kan kanskje ofte vere til god nytte for saka i lengda.
Det verste er når folk har meininger og ikkje tør å seie si meining.
Eg håper det berre er i politikken dei hiver ut folk som seier partileinga rett i mot.
Håper dei nye i kommunestyret tør å reise seg å seie si meining sjølv om det er stikk i strid med andre si meining i saka.
Bedre å bli klubba ut eller å sitte stille uten å seie noko.
Dette med å kjøpe grunneigarane var meint litt humoristisk, men er ikkje dermed meint usakleg. Grunneigarar, som oftast er bønder på våre trakter, slit mange med å få eit leveleg utkome av ressursane dei har på garden. Derfor er f.eks kraftutbygging eit tiltak mange får inn for for å sikre inntekter etc.(rasjonell tankegong utifrå
ein grunneigar-synstad). Men slike tiltak går ofte utover fellesgode, som områder for friluftsliv, støy- og inngrepsfri natur m.m. Og i staden for øydelegge desse goda kjøper ein grunneigarar fri, slik at dei får inntekter utan at felleskapet får ulempane. Når dette vert tolka til "dumme bønder" som let seg lokke av "sølvpengar", vert det vrient å diskutere. (ikkje noko poeng å psykologisere det meir her)
At folk flyttar frå landsbygda er ikkje nokon særnorsk trend. Dette skjer over heile den vestlege verda og meir enn det. Og årsaks-samanhengane er nok difor langt meir samansette enn at utflytta folk er bremseklossar for utvikling. Trur heller ikkje det stemmer - tilfellet er vel heller at folk vil ha ulike type utvikling.
Når eg reagerte som eg gjorde, hadde det samanheng med to ting. Eg var klar over - og håpa på - at saka om veg til Skårasalen ville føre til diskusjon og ikkje minst motstand om vegprosjektet. Men eg meinte i så fall at planen til dei fem i "Skårasalveggruppa" fortente grunngjeven motstand - ikkje argumentasjon som "haudelaust", "skam" og "lenkegjeng". Slike argument fører gjerne til motløyse og at ein til og med gjev opp det ein måtte ha av planar. Det er ikkje bra for Hjørundfjorden.
Det andre eg reagerte på, var som nemnt det med å kjøpe fri grunneigarar, altså bønder, som tydelegvis ikkje veit sitt eige beste. Eg trudde nok at Thomas meinte utsagnet mest humoristisk, men eg oppfatta det likevel slik at der låg ein viss brodd bak. Gjennom åra les- og høyrer eg utruleg mykje om det som vert kalla dumme bønder. (Mindre no enn tidlegare) Av ein eller annan grunn er ofte bøndene eit "lovleg" erte-/mobbeobjekt, sjølv om bøndene sikkert ikkje er klokare eller dummare enn folk flest ved fødselen. På dette punktet var slett ikkje mitt innlegg heller meint å vere så sakeleg, men same kva - det var godt å få sagt det. Så håpar eg sjølvsagt at Thomas ikkje tek det alt for ille opp.
Til slutt nemner eg at eg også oppfattar det slik at eit par tydelegvis prøver å vere litt "overdommarar". Ein prøver å setje grenser på debattane - det ordet/utrykket er lov, men ikkje det, osb. Mi oppfatning er at debattane her på Hjørundfjordportalen slett ikkje er for lite seriøse. Etter mi meining har heller ikkje debatten under denne saka gått over nokon strek - folk må få seie det dei meiner. Såleis meiner eg også at dei første innlegga - og mitt eige - fortener plass. Det fine er at ingen kommentar er viktigare enn ein annan (ser ein bort frå administrator sin), (men eit godt innlegg vert vel lytta meir til enn eit anna), og sjølv lite kloke - eg brukar det utrykket for ikkje å såre nokon - innlegg har sin misjon, dei fører i alle høve til ein god debatt.
Dette gjeld vel også deg sjølv Knut, eller er det eg som rett og slett ikkje skjønnar kva du skriv?
At eg meiner dette er vandalisme av ein usedvanlig fin bit natur som ski og fjellfolk nyttar veldig mykje, er vel ikkje noko uvanleg meining vil eg tru. Det at nokon jobber med saka og greier den ut på ein grundig og fin måte er ikkje vandalisme, men trur nok at dei fleste forsto at det var bygging av vegen eg meinte var vandalisme og noko motstandarane mot vegen i overført betyding kunne "lenke seg saman" og saman jobbe i mot. Nokon har slått seg saman for å byggje vegen, så då er det vel naturlig at nokon har høve til å stå saman mot vegen i eit demokrati?
Eg har ikkje på nokon måte noko i mot utvikling og ville idear i bygda som skapar liv og røre og bringer risikovillig kapital inn for å satse og skape, heller tvert om. Men sidan eg ikkje bur i bygda, eller har andre særlege interresser der, ser eg det ikkje som mi oppgåve å fortelle nokon i bygda kva dei skal finne på for å skape ei bedre framtid i bygda. Som Arve Svoren seier i ein annan kommentar under ei anna sak, er det nok heller ikkje dette kommentarfeltet er meint å brukast til, men til å kommentere denne einskilde saka, og ikkje kommentere kommentarane. For slikt burde portalen hatt eit diskusjonsforum.
http://www.hjorundfjord.no/?side=artikkel&artikkel=708
Ellers er det berre sunt med debatt ! og i debattar må ein etter mitt syn kunne ha stor takhøgde, rom for alle slags ytringar utan å vere usakleg sjølvsagt.