En god og varm sommerdag i Norangdalen er frodig og forfriskende med fosser , iskalde bekker og “breer”. Denne barske, men blide blandingsnaturen får meg til å tenke både på Mummidalen og Salme 23 ! Duggfriske” grønne enger”, “hvilens vann” i “dødsskyggens dal” , nasjonalromantisk innrammet av snøglitrende, stupbratte, steile fjell.
En slik spesiell dag fikk storesøstra mi Marit og jeg beskjed om ta på oss våre flotteste lyseblå sommerkjoler, akkurat likedanne med små lommer på.(De var sydd hos ei sydame,der vi fikk plukke opp knappenåler fra gulvet med hver sin magnet .De måtte prøves mange ganger før de var ferdige . Stoffet var kjøpt i Sverige . ) To flettejenter danset nedover landeveien fra Skylstad sammen med mor og far til vi stoppet på Utsikten, med panorama til Øielandet og den speilblanke fjorden. Foran Patchell-steinen vokste det friske fjellroser og søstergras (hentet i dalen ). På andre siden gikk en gressgrodd gardsvei opp til høyre litt før den smale steintrappa med rødmende markjordbær og blågule stemorsblomster mellom knudrete, mosegrodde gråsteinstrinn. På østsida av veien lå et lavt, gammelt hus med torvtak.Vi var på Øyehol.
Inne i den vesle stova lå et eldre,skrøpelig ektepar , Lovisa og Bernt , i ei stor dobbelseng med fotografier,vannglass og kamferdrops på nattbordet.. De likte å få besøk..Stemninga var ekte og inderlig . Pappa fortalte at vi var glad i å synge, og Marit og jeg - vi sang og vi sang - morsomme sanger, triste sanger og søndagsskolesanger - hele vårt lange repertoir.Alle likte det , og vi følte oss svært så betydningsfulle. Etter “konserten” sa Bernt meget høytidelig-”idag he me hatt besøk av englar “ .Vi svevde ut i den lyse varme sommerlufta igjen, og et lite øyeblikk følte i hvertfall jeg meg som en skikkelig liten engel , eller kanskje heller en liten flagrende fivreld ?
......................................................................................................................
På tysk finnes et ord som heter engler og et som heter bengler, og en fin blanding av disse er barn i fri utfoldelse.( Engel und Bengel. )
Kommentarar
Bernt og Lovise budde på Jo-Bernplassen og det var mange som hadde glede av kamferdropsa og godkakene til Lovise. Då Bernt sa at "i dag he me hatt besøk av englar", lurer eg på om der var ei tåre i augekroken?
Kvifor det? Jau, historia fortel:
Bernt (f. 1860) gifte seg med Berthe frå Olagarden i 1891, men han fekk prøve mykje. Dei fekk fire born i dei neste åtte åra, men i 1898 døde Olav, ti mnd. gammal. I 1899 døde Ole Martin, vel to månader gammal. Året etter døde kona hans, Bertha, 35 år gammal.
Skal tru om Marit og du minte han om dei to barna han hadde mist?
Eg sit i desse dagar og skriv ein artikkel til Årbok nr. 30 til sogelaget, og den handlar om Rasmus, son til Bernt. Men det er ei anna historie. Eg er forresten interessert i alle opplysningar om Rasmus!!