Eg vil her legge fram argument for å tilrettelegge ein tursti frå Hundeidvik langs stranda til Trandal og Leknes, frå Stennes til Viddal, og ein etappe frå Finnes via Skår til Hustadneset. Tiltaket er drøfta med fleire hjørundfjordingar, og ingen har sterke innvendingar. Aktive folk i turistforeninga har heller ikkje avvist dette som eit umulig prosjekt.
Hjørundfjorden rundt
Hjørundfjorden rundt er eit omgrep for dei sprekaste av fjellfolka, det er mest lokale entusiastar som har prøvd seg på rundturen som går over skar og fjelltoppar, med mange tusen høgdemeter og skredfare. Berre unntaksvis er denne fjellruta i kontakt med sjølve fjorden. Den kan aldri bli ein folkeklassiker. Difor treng vi ein lettgått fjordsti nesten utan høgdemeter. Enkelte passasjar må kanskje svinge 50 m opp i lia for å unngå flog, men det bør vere ein bortoversti, for det er mangelvare på Sunnmøre.
Unikt i verdssamanheng
Spør du ein asiat eller amerikanar om kva han tenker på når han høyrer om Norge, så svarer dei med to ord: Vikings, fjords. Dei kjem i tusentals for å sjå på fjordane våre, i bussar, turistskip og bilar. Dei fleste norske fjordar har bilveg langs strendene, men der likar ikkje fotturistar å vandre. No kjem økoturismen for fullt, og då vil Hjørundfjorden stille svakt med heliskiing og bilveg til Skårasalen. Hjørundfjordstien ville bli eit unikt tilbod til fotturistar, ikkje berre i Norge, men i verdssamanheng.
5 dagars tur
Det er ikkje mange turistar som ligg meir enn ei natt når dei besøker Hjørundfjorden. Den kjappe ferjeturen mellom Leknes og Sæbø gir eit altfor kort gløtt. Med overnattings- og serveringsmuligheit i kvart grendelag ville ein kunne tilby eit fabelaktig ferieopphald i Hjørundfjorden. Dei fleste fotturistane ville trenge 5 dagar frå Hundeidvik til Sæbø, og legge att fleire tusen kroner i mat og seng. Naturlege nattestopp ville vere på Trandal, Leknes/Norangsfjorden, Viddal/Bjørke/Finnes, kanskje på Skår, og siste natta på Sæbø.
Kva finst i andre deler av verda?
Eg har gått stien på sørsida av Vest-Kreta. Den går langs havet frå grend til grend, og i alle grendene får du rom for natta og sjølsagt servering på den lokale tavernaen. Ryggsekkane kan sendast på rutebåten. I grenda Loutro vil dei ikkje ha bilveg nettopp fordi dei då vil miste sitt unike preg, og dermed også fotturistane. Men på Kreta er ingen fjordar, det har vi berre i Norge.
Kva finst i andre deler av Norge?
Ser du på rutekartet til Den Norske Turistforening, så er 99,9 % fjell- og motbakketurar, ingen ruter går langs ein fjord. Til og med den såkalla 'Fjordruta' på Nordmøre held seg langt ifrå fjordstrendene. Geirangerfjorden har mange spennande stiar, men dei går stort sett rett opp og ned, dei er usamanhengande, og det er for bratt langs strendene til å anlegge sti. Langs ei skikkeleg fjordrute skal det lukte tang, og ein må kunne stoppe og fiske eller ta ein dukkert nesten kvar som helst.
Topografisk ideell fjord.
Hjørundfjorden har steile tindar, men langs strendene er det berre mellom Høydalen og Standal at det er flogbratt. Langs resten av dei veglause strendene vil det vere mulig å trakke til ein halvmeter slik at skosålane ikkje vrir seg for mykje. Rett nok vil ein treffe små hamrar, gjøl og elvar som vil vere ei utfordring, men det er nettopp slike passasjar som set ein ekstra spiss på turen. Nokre små naturinngrep for å sikre utsatte passasjar må til. I all hovudsak bør stien ha minimalt med stigning, det bør vere fjordnært slik at ein kan ringe etter båtskyss dersom nokon skulle få problem, eller regnskurane skulle bli for harde.
Dyre- og fuglelivet.
Oter (slentr), hegre og andre fugleartar vil kunne bli forstyrra av trafikken på ein slik sti. Ein må difor samrå seg med fagkyndige for å ikkje legge råsa rett ved dei viktigaste hekke- og buplassane.
Tursesong og skredfare.
Hovudsesongen for fotturistar i fjellet er frå juli til september. Ein fjordsti vil ha ein dobbelt så lang sesong. Sjøl om ein måtte henge opp skilt med åtvaring mot snøras til langt ut i mai, så vil sesongen om hausten vare til lenge etter at nysnøen bremsar fjelltrafikken. Mai – november vil bli hovudsesongen.
Kostnad og dugnadsinnsats.
Dugnadsinnsatsen vil bli avgjerande, og det er snakk om tusentals timar. Det er utruleg kva som har vore laga på dugnad; i Utladalen har 1500 dugnadsdeltakarar bygd vegen inn til Vetti. Den vart så god at den kan syklast. Om dugnadsinnsatsen kjem opp mot dette, får ikkje fjorden billigare reiselivsprosjekt. Hyttevertar kan invitere turistar til stiryddingsferie. Eg trur dei vil betale for å få lov til å vere med å anlegge stien.
Dei ulike turlaga og trimgruppene på Sunnmøre kan inviterast til dugnadshelger. Kanskje kan kvart turlag adoptere kvar si strekning, og ta ansvar for vedlikehald? Seniorgruppa til ÅST kunne utfordrast til å lage (enkle overbygde?) rasteplassar. Skuleklasser treng den trimmen som ligg i beitesaksklipping i ulendt terreng. Ørsta Stål og Tussa vil kunne yte litt til sikringsarbeidet. Det vil vere trong for proff skilting.
Skogrydding.
Den største utfordringa før stien er etablert vil vere å rydde skogkratt. Det kryr med flott i strandskogane, så ein bør unngå at greinene heng nedover stien i alt for stor grad.
Etappar.
Det vil vere naturleg å bygge ut Hjørundfjordstien i etappar. Første runde kunne vere strekningane Hustadneset - Skår, og frå Leknes til Trandal. Dermed ville ein få erfaring både med gjennomføring og bruk. Kunne ein få til desse strekningane på 2-3 år, så er ein skikkeleg i gang.
Motforestillingane
-er sikkert mange. Utmarks- og jaktinteresser? Skredfaren? Trakk på innmark? Ansvarsforhold? Ulykker? Vil dei ulike bygdelaga få eit eigarforhold til stien? Kven kan stå som leiar for å gjennomføre eit slikt prosjekt?
Helge Standal
Kommentarar
Eg trur ideen er akkurat så eineståande og samstundes rimeleg som Helge skriv. Det går også an å prøve seg fram t.d. med Lekneset - Trandal og Hustandneset- Skòr. Investeringane vil vere små og så får ein erfaring etter kvart med sikring og informasjon i høve til fonnfare og andre omsyn. Eg blir gjerne med på laget for å drage i gong eit prosjekt omkring dette. Det bør vere midt i blinken for bygdeutviklinga...
Rune frå Halekkja på Urke
Fuglelivet på ein del av desse stadane er også uvanleg rikt.
I denne veg på Skårasalbylgja var dette kjekt å høyre om!
Med ein onkel frå Molaupen og ein frå Nes har eg haurt om "gamletantene" som gjekk råsa mellom Nes og Molaupen. Den har familien speida etter når vi har vore ute med båt - trur vi har sett den enkelte stadar. Men kanskje Birger og Arne Rønning hugsar kar den gjekk? Den strekninga vil vel være blandt dei litt vanskeligare å finne råsa på.....
Men godt merka rås, gjerne med rasteplassar og sletter for overnatting rundt fjorden er heilt supert. Får ein då gode kart der alt er merka godt vil være attraktivt også for lokale folk.
Det vil også kunne vere ein super skuletur for elevane på Sæbø skule no når det ikkje er "lov" lenger med dyre utenlandsturar.
Når vi reiser på båttur leitar vi ofte etter stadar der det er mogleg å kombinere båtlivet med tur moglegheiter på land/ fjellet. Vi har ikkje funne så mange stadar der vi kan gå frå båthavn og på tur i naturen. Så dette trur eg vil drage meir båtfolk også til fjorden.
I en tid der bekymringen for klima og forurensning er i fokus kan det være smart å satse på en type turisme som ikke gir nevneverdig forurensning.
En guide som forteller om diverse fotavtrykk og pilhull i fjella vil kunne gjøre turopplevelsen komplett.
En perle i forbindelse med markedsføring av regionen!
Folk må sleppe å klatre i fjellskrentene.
En flott tur kan dette bli.
Eg håper naturvernkarene kan overtales til litt bruk av krutt.
Då eg laget til søknaden om rydding av Tyssaråsa så skreiv eg at det hadde rast ned ein stor stein (1000kg) som låg mitt i råsa.
Eg ville gjerne knerte den å få den vekk.
Dette blei avvist i Fylket.
Eg fekk ikkje lov å skyte den eller å endre noko i naturen.
Ikkje fekk vi lov å lage trinn heller av tre med bolter.
Folk fekk heller klarte opp berget istaden for å gå sikkert i gode trinn.
Bjørke mistet 2 jenter her ved fossen en gang for lenge siden.
Slikt sitter i våre minner og derfor ville eg vere sikker på at folk var trygge.
Eg var på konferanse på Åndalsnes og då fekk eg høyre på leiaren i naturvernforbundet.
Han var bestemt i si saka den karen.
Naturen skulle vere slik den var.
Ikkje lett å snu på meiningene til han men er vi mange som støtter ei slik så så kanskje vi klarer det til slutt.
En lettgått sti langs fjorden vil favne vidt. Så har en muligheten for å legge ei eller flere dagsetapper over fjellskar med eller uten innlagte toppturer om en vil. Legger en til mulighetene for båtskyss på kryss og tvers av fjorden er det et hav av rutekombinasjoner en kan gjøre enten en velger ei, to, tre, fire, fem eller tredve overnattinger i Hjørundfjorden. For ikke å snakke om alle turmulighetene opp i fjellet som en har rundt om i fjorden også.
Historie finnes det flust av også, det gir en ekstra dimensjon som undersøkelser viser at fascinerer spesielt utenlandske turister. Naturen er en ting, men når de ser og får oppleve hvordan folk har bodd og levd med den mektige naturen opp gjennom århundrer…
Jeg har et ord for dette, Eksotisk!
Kyststien i Vestfold er ein klar parallell til dette prosjektet, sjølv om landskapet er bortimot så forskejellig som det går an. Det prosjektet førte til at mykje utilgjengeleg strandsone blei gjenopna for alminneleg ferdsel. Merksemda rundt har nok vore positiv for ein del naturverdiar som hadde utbygging i strandsona som største trugsmål.
Elles er det så mangt som blir kalla sti i slike prosjekt. Her står det at det er tale om halvmeterbrei fotsti. I andre høve er slike prosjekt ein 3 meter brei veg som kan brøytast. Klart slike "små detaljar" gjer ein skilnad.
Det var då ikkje snakk om utbetring til hestesti den gang.
Den gangen var det snakk om at folk skulle gå sikkert.
Eg ringde fylket for å orientere meg om dette og det var dei som behandlet søknaden som avviste det.
Om Folden satt i den nemda kan ikkje eg svare på.
Det med å leie en hest opp i Tyssedalen tok eg opp med Folden på konferansen.
Då fekk eg det svaret som Folden skriv om lenger oppe.
Eg meiner at det å leie en hest opp til fjella kan gjere det lettere for dei fungsjonshemma å komme opp slik at dei også kan få sjå fjella.
Eg var foresten i eit årsmøte i naturfestivalen.
Der sa Ordføreren i Ørsta at Tyssaråsa var alt for dårlig og ikkje barnevennlig.
Då svarde eg henne at eg var ein av rydderene i dette prosjektet.
Eg sa at vi ikkje var ferdige med råsa ennå og at det skulle bli bedre.
Men skal vi som lager til slike reser gjere dei bedre for alle så må vi få lov til å lage nokre trinn der det er nødvendig.
Eg vil så klart ikkje øydeleggje naturen då eg bur mitt i den.
Det viktigeste i Norge må vere å få ned bilbruket.
Men tør vi å gjere noko med det?
Tilslutt i denne omgang , vil eg berre minne om den største skuggen som kan legge seg over utviklinga i området her . Og det er 420Kv lina mellom Fardal og Ørskog , den må aldri kome gjennom Ørsta kommune.
Kan godt tenkje meg å vera kjendtmann for Stiplanleggaren på strekninga Hustadneset -Lidajylet. Bygdemobiliseringa må gå videre med ideen og fjellmannen Helge Standal må få ei sentral oppgave.
I august vandret vi på slakke stier på Madeira bygd høyt oppe i bratte fjellsider (i tilknytning til kanaler). Tror dere vi ruslet der alene? Nei, der var det svært internasjonalt! Slik blir det også rundt fjorden om vi kan rusle der på smale, gode stier ! For et fjordlandskap å utforske for glade friluftsineresserte vandrere fra både fjern og nært ! Her gjelder det bare å komme i gang.--- I Italia reiser folk til de fem byene. Det gjeve der er at du kan vandre på stier fra by til by. Også en parallell. Slikt fins i mange land,forresten. I England ,Tyskland ,Sveits fins kart over slike vandreruter fra sted til sted.
Likevel trur eg det er svært viktig at det først vert sendt ein prinsippsøknad om rås rundt heile Hjørundfjorden - kanskje frå Hjørundfjorden bygdemobilisering? Helge Standal har sikkert gode kontakter i Ørsta kommune også, kanskje kan vi få hjelp til å utforme ein god søknad slik at politikarane i Ørsta kommune og på fylket seier ja?
Eg meiner ikkje at vi skal få ei blankofullmakt til å lage ei slik rås - ein må sjølvsagt kome tilbake til dei konkrete strekningane etter kvart, men dersom vi får nei frå kommune og fylke på den og den strekninga på grunn av t.d. ulike og sjeldne skogtypar - vi må hugse at ei slik rås vil gå gjennom lange strekningar med verna områder - så vert eit slikt prosjekt mindre aktuelt. Eit viktig poeng må vere at ei slik rås går heile fjorden rundt, i alle høve der det er mogleg.
Som eit lite apropos til slutt, nemner eg at eg tidlegare i dag var i kontakt med Magnar Aklestad. Han kunne fortelje at det også hadde gått folk på strekninga Høydalen - Standal, nærare bestemt ei kvinne i tresko. Denne kvinna, som hadde tre barn, hadde mist elden i huset i Høydalen. Difor tok ho laust og gjekk til Standal. Visstnok hadde ho blitt rodd tilbake. Så det går vel an å gå den strekninga også.
Og frå Hustadneset til Skår - er det fleire enn Christian Walseth som har gått der?
Det er oppsatt skilt nå som viser kvar området er.
Er det lov å lage reser i slike område?
Kvifor skogen er freda fårstår eg heller ikkje men det er vist en uvanlig oresort.
Kven som finn på desse fredingene lurer eg på.
Folk som eig slike område bestemmer vist lite sjølve.
Vi må få lov å bruke naturen rundt oss.
Bjørkeskogen skulle heller ha vert freda vist noko skulle fredest.
Den er fin og sjå på og lyser opp i naturen.
Nå tildags ser vi at disse stiene til fjell gror igjen og forfaller.
Selv har jeg bruker en del tid å gå i gammle råser der folk og fe har vandret med tanke på å kunne nytte dette til turisme via hesteryggen. Og blir noe frustrert over at man ikke skal kunne gjøre enkle og naturlige grep for å kunne sikre en god sti for både folk og fe. Bjørkeråsa til Tussadalen er et godt eksempel på som Perry Bjørke har vert inne på.
En ting er sikert er at det å bygge en vei for biler er noe helt annet en å lage stier og råser til folk og fe.
Naturvernere må slutte å sette hindringer i veien. Viss dette fortsetter er dei i ferd med å utrydde den utrydddnings truede arten "byggdafolket"
ruter for ein lokalkjend mann ? )
Helge Standal er inne på det i artikkelen, hensynet til dyre- og fuglelivet langs sjøkanten. Jeg tror det bare vil være en fordel om en slik sti noen steder gikk et lite stykke opp fra sjøkanten, for utsikta sin del. For en skal ikke så langt opp før omgivelsene ser annerledes ut. Det vil krydre uten at det gjør turen for strabasiøs.
Hensynet til skog bør ikke være til hinder. Et slikt prosjekt vil ikke medføre skogrydding, heller det å gjøre skogen framkommelig. Det innebærer også sti med lauvtak. Trær må noen steder sikkert vike, men det truer ikke skogen som helhet. Fonnene tar nok langt mer skog. Trær som felles må kunne brukes til noe nyttig. Bruer trenger stokker, de kan også brukes til å ordne rasteplasser. En vil få anledning til å ta i bruk god gammel byggeskikk.
Uten å blunke, et slikt prosjekt vil ha ei grønn linje!
Det er nok mange som har gått denner strekninga.
Det har også eg gjordt,og det er ingen prestasjon, men ein må vere litt kjendt i området.Var også med å bygge telefonline fra Skår til Hustadneset.Og det var vel ikkje heilt ufarleg
Tre veker etter at linja var ferdig, kom eit steinras i Brattestrikene og knuste tre stolper.
Men det er ei interesant strekning med mange historier og berre femti meter mellem kvart navn. Eit områder heiter foresten Stien. So her vert det behov fort mange skilt.
Eg vil presisere at dette prosjektet ikkje bør framstå som ein konkurrent til Skårasalvegen. Prosessen med det prosjektet må kunne drivast vidare uavhengig av eit fjordstiprosjekt.
Eg er svært glad for at Knut Hustad kan tenke seg at Hjørundfjorden bygdemobilisering tek seg av formalitetar no i oppstarten. Gjerne i form av ein prinsippsøknad til Ørsta kommune. Det skulle vere enkelt å finne ut kva formalitetar som må på plass for å kunne realisere dette.
Ta gjerne med strekninga mellom Sæbøneset og Standal også. Eg har innbilt meg at det ville vere for vanskelig, men eg har ikkje nigranska eller prøvegått den strekninga.
Kjekt også at Rune Håndlykken vil ta del i arbeidet. Han er ein kløppar når det gjeld å skrive formelle søknadar som må til i slike prosjekt.
Eg vil fyrst nemne 3 andre prosjekt med sikring av stiar:
1. Besseggen og Bukkelægret i Jotunheimen ligg innanfor nasjonalparkgrensene. Der er det montert opp kjettingar til å halde seg fast i. Når det er gitt dispensasjon til slike installasjonar i ein nasjonalpark, bør det kunne gjerast i dette prosjektet også.
2. I Skjerdingdalen ved nedre del av Strynefjellsvegen er setrestien sprengd ut i meir enn meters breidde gjennom dei skrå floga under Ospelihyrna. Dette var nok gjort før vi hadde lovverk mot slikt, men eg meiner at ingen passasjar på Hjørundfjordstien bør sprengast med dynamitt. Sikring ved bruk av boltar som trestokkar kan kvile på har eg sans for. Wire til å halde seg i må kome i tillegg enkelte stader.
3. Dei brattaste partia på stien opp på Rotsethornet i Volda hadde i mange år hengande nylontau med knutar på. Desse taua lokka all trafikken nettopp der taua hang, og ingen gikk sikk-sakk på sidene. Etter kvart vart det så slite der taua hang, at det vart etterlyst betre sikring. Det gikk ikkje lang tid før hjelpekorps og andre monterte stigetrinn. Dette skjedde etter det eg forsto utan at miljømyndigheiter var inne i bildet. Og det skjedde sjøl om fleire såg at ein sikk-sakk-sti på sida ville kunne bli like trygg.
Sikringsarbeidet må planleggast grundig, og gjerast så skånsamt som råd.
-Når isolerte grender og setrar får veg til nyttekøyring, så er det ikkje spørsmål om eit par sikringsboltar eller ei enkel gangbru. Ingen regelverk kan då stoppe massive naturinngrep.
-Når isolerte grender skal få sti til nyttegåing, så må ein kunne få dei dispensasjonar som skal til for å lage ein trygg sti.
Kanskje vil innvendingane frå naturvernhald dreie seg meir om vern av artsmangfaldet? Det må ein lytte til og ta omsyn til ved val av råstrasé.
"Helge Standal har sikkert gode kontakter i Ørsta kommune også, kanskje kan vi få hjelp til å utforme ein god søknad slik at politikarane i Ørsta kommune og på fylket seier ja?"
Eg trur nok Helge Standal klarer å skrive like gode søknader som kommuna og han har sikkert gode venner som kan hjelpe til.
Han nevne sjølv Rune Håndlykken som en kløpper til å skrive søknader.
Stå på Helge!
Dette klarer du.
Vi er mange som vil hjelpe deg.
Forsiktig bruk av utsprenging over verste svæda kan vere like lite skjemmande som bruk av boltar.
Sjå kor mykje "Trandalvegen" frå Lekneset viser att. Det er knapt nok nokon fødde etter 1960 som veit om den. Dynamittsalvene small i vekevis på denne stubben då dei skaut vekk ein del av pengane i kassa til gamle Hjørundfjord kommune før samanslåinga med Ørsta og Vartdal.
Sett at det ikke fantes veiforbindelse mellom Rauma og Norddal over Alnesreset (Trollstigen). Og noen foreslo å bygge en slik vei i dag. Hadde det vært mulig? Nei, det hadde møtt svært stor motstand. Ville noen vært veien foruten når den ligger der? Nei, bare et mikroskopisk mindretall. Dagens samfunn er fullt av slike paradoks.
Ein sti i og langs "den vakraste fjord i verda!"
Tillat meg, Helge Standal. Eg makter ikkje å la vere.
Ditt forslag gjev eit ekstra argument til min "kongstanke." Ein oppdretttsfri Hjørundfjord!
Rasteplassar må vel verte lagde til dei lunaste og vakraste stadane/vikane langs fjorden.
Nett dei stadane oppdrettsnæringa tenkjer seg lokalitetane av omsyn til fonner, vind og straumtilhøve. Til dømes Molaupen. (Jmfr.kart i førebels forslag i kystsoneplan og ein "agressiv" søknad om torskeoppdrett same stad.
Denne staden av fleire.
Ville ikkje det opplevelsesmessige og visuelle verte øydelagd av eit 100 m breiddt anlegg med 400 m kjetttingar/festeanordningar i kvar retning?
Her er dei beste fiskeplassane. Få stå på land med fiskestonga! Som Thomas Hame skriv.
Det føreset nett ei "jomfrueleg" vik/bukt.
Eg vonar denne saka vert følgd opp av dei rette personane!
Eit men er: Korleis skal ein få pengane ut av desse turistane? Kanskje kunne Hjørundfjord kjørt ut forsyningar mm? Overnattingsstadar vil det vel også verte bruk for. Ser for meg det f.eks på Strandabøen, Trandal, Leknes osv i tillegg til at ein kan campe med telt her og der. Og t.d kanoutleige.
Eg skal i allefall ikkje stikke kjeppar i hjulet for dette prosjektet. (Då skal eg heller bruke dei kreftene på oppdrettsnæringa;))
Boltar og slikt sikringsopplegg kan ein kanskje få Ørsta Stål med på?
Flott at ballen ser ut til å rulle allereie :)
Dette må samordnast og det trengst både midlar og arbeidskraft. Mange vil delta. Til og med Nasjonalforeningen for folkehelsen løyver midlar til slike positive tiltak...
Eit lite varsko: La vi ikkje legge oss ned på det lavmålet som går ut på å spørje etter kor mange tusenlappar vi kan hale ut av turistane - og til og med å skrive det! Det smakar litt for mykje Ålesundsk!
La vi i staden uttrykke at gjester frå inn og utland er velkomne - og la gjestvenskap bli framheva. Då vil utgangspunktet bli det beste og då spørst det ikkje etter smålegheiter! Eg vil føle meg velkomen, utan at vertskapet skal titte i lommeboka mi. Gjester merkar lett kva haldning som møter ein.
La idemyldringa få verke framover og så er det berre i starte .. etappevis, men planlagt og med definerte mål.
Eg skal gjerne delta med rydningsøksa eller anna..
Dette kan i likskap med lavadavandringane på Madeira verta ein " atraksjon " i verds-samanhang, men vil ogå verte av stor lokal verdi, skuleklasse opplegg og liknande .
Dette er det nesten ikkje grenser for kva ein kan utvikle det til, med varierte påbyggingsruter og aktivitetar.
Her trengs skikkelege kart, brosjyrer, informasjonstavler, gjerne rasteplassar der ein kan høyre innlesne segner og soger( på skikkeleg Hjørundfjordmål, utan " komt " og slikt forflating språk, eller over-normalisering.)Men også på fleireandre kulturspråk.
Her kan ein sikkert få gjordt mykje med, etter måten, småe investeringar, men pengar det skulle vera rimeleg lett å få tak i no, utan å involvere utanfrå storkapital.
Dette kan ikkje samanliknast med forureinande Geiranger-turisme med sine avstands opplevingar, her vil ein kunne sitje i Høydalen, og andre stadar, og vera midt i historia.
At det må eit svert grundigt forarbeid til er sjølvsagt, men det fine med dette er at ein kan byrje i det små å så bygge på temaet i det uendelege.
Men ein ting må takast alvorleg, Hjørundfjorden kan vera ein farleg fjord og det er eit stort ansvar å leggje dette opp så sikkert som råd utan at det syner for vel i terrenget .
Fleire enn eg har vel erfaring med kor lite urøynde og urbaniserte folk kan meistre ute i den frie natur.
Både i Utladalen og i Aurlandsdalen er det på rimeleg trygge stadar hengt opp tog til å halde seg i. Nokon må vera ansvarleg for slike sikringar, ei ulukke kan setje heile opplegget i fare.
Omskiftande ver, kan her på ein augneblink gjera solvarme svad om til livsfarlege glatte sklier, slikt er ukjent for dei som ikkje er Vestlendingar.
Fonner, stein og elvelaup som fort vert uframkomelege, må takast med i planane. Det er ingen sak å selja naturoppleving i finever, sjølv om det kan vera ei vel så stor oppleving for sume i dårleg ver, men det må vera så trygt at barnefamiliar og skuleklasser skal kunne bruke, i alle høve, dei tryggaste partia.
Flåtten trivst best i langt uslege gras, har eg høyrt, slikt takast alvorleg, innformasjon og rådgjerder må på plass. Ein må sikre seg mot alle former for erstatningsansvar.
Men alt dette som eg har vore inne på, er eg sikker på at dei som set i gang med dette storarta tiltaket har tenkt over frå før, utan mi innblanding, men eg gled meg til i mi utlegd å få fylgje nøye med korleis denne flotte planen vert sett ut i livet.
Sigmund - målaren
Lukke til, Sigmund
Lagt inn av:
Litt kommentar til det Fred Ingar og Unn nemner:
Etappane kan gå frå bygd til bygd, slik at folk brukar overnattingsstadane der. Viss folk får bagasje frakta med båt, tar ein dusj og kjøper middag skaper nok det mest. -Når trafikken er stor nok. Når turen er ferdig, eller etter ein tung dag unnar ein seg gjerne litt ekstra. (Det treng ikkje vere ei motsetning mellom dette og gjestfridom)
Men andre gjer det enkelt. Nokre brukar telt, fleire bur i hytter. Turistforeininga har 210 000 medlemmar, mange er vande med sjølvbetening. Dei har ”DNT-nøkkel”, den passar til fleire hundre hytter. Drifta er enkel, folk har med lakentrekk, vaskar etter seg og betalar med giro. Ofte kan ein kjøpe mat, men det kan ein eventuelt styre til butikkane.
Private hytter inngår, andre stadar leiger DNT hytta og tar seg av drifta. Nokre stadar vert gamle hus nytta. Eit flott eksempel er Hoemsbu ved Eikesdalsvatnet (prøv eit nettsøk). Slike stadar kan vere betente i høgsesongen. Er noko liknande tilgjengeleg i Hjørundfjord?
Det er nok eit marked for T-skjorter, skryteartiklar, bøker mm. Men det er gjerne meir innan sal av proviant og turutstyr. Terskelen er lav for å kjøpe det ein manglar når veret slår om, eller når ein har reist langt og er litt spent.
- Kva gjer ein på strekker med asfalt, farleg terreng eller uferdig rute? Båtskyss blir vel fort aktuelt.
Dei trur dei driv no jobber med en ny plan over områda.
Det gjeld vist både dyr og planter.
Eg las litt i papira til broren min som er grunneigar.
Han hadde fått noko frå kommuna.
Eg skal lese meir i dei når eg får tid.
Vedaskogen som vi før høgde i Finnesstranda frå skulen og utover er vist på vei til bli freda også.
Stranda er snart igjengrodd av skog som man ikkje kan gå i då den ligg nede av stein og ras.
Eg husker ikkje nøyaktigt kva som skulle vernes men nokon hadde funne på noko å frede.
Kven som finn på sånne ting lurer eg ofte på.
Er dei utdanna i freding!
Kvar skal folket leve av til slutt.
Kva er viktigast av folk sitt levesett eller dyra sine levesett?
Det gjeld helt sikkert også bolting/kjettinger og litt bruk av krutt.
http://www.mrfylke.no/Strammer_til_i_strandsonen_gml7t.pdf.file