Fra Hjørundfjorden og spesielt Norangdalen  hadde hennes hjerte oppbevart en stor skatt- full av natur og menneskekunnskap-,som hun formidlet ut i verden som jordnære opplevelser og samtidig symboler for det mektige allmenngyldige livet.

 

 

Fra barndomsdalen. 
 

Då eg var barn

trudde eg at dei vaksne og fjella

kom til verda på same tid .

Dei vaksne kunne fortelje om stormar,

om hus som hadde brunne,

Om kyr som hadde mjølka meir enn hine

om dagar då dei sjølve leika med konglar

om reiser til Ålesund i det fjerne.

 

Dei vaksne hadde brudebilete på veggene 

frå gamle tider 

lenge før eg var komen til jorda.

 

Dei kunne fortelje om oldemor

som klatra i fjellet og sanka sauer.

Dei kunne peike og vise meg kvar ho steig

i svaene høgt,høgt oppe.

Nær himmelen. Der bodde ho nå.

 

Fjellet sto stilt og høyrde alt.

Eg så levande minnar i det.

Om vinteren var det eventyrslott

i kvitt og gull.

 

Å kor eg høgvyrde dei vaksne og fjella.

Dei visste alt.

Far hadde vore på den høgste tinden

og eg visste at han hadde plukka stjerner.

 

                             Marie Takvam.

_____________________________________________________________________________-
     Snart må det vel kome snø og breie seg over oss i nåde.(Sein haustdag.)