Juletreet skal tradisjonelt være et eviggrønt tre. Det skal symbolisere "Det evige liv". Oftest bruker vi gran eller furu som juletre. Men etter som skikken bredte seg i landet vårt, kunne man se mange løsninger for å skaffe juletre. På steder der det var vanskelig å få fatt i gran eller furu, brukte folk einer eller kvister av løvtrær. Det fortelles at noen til og med pyntet sengestolpen eller sopelimen som juletre.

Tidligere hogde mange familier treet selv i dagene før jul. Nå blir nok de fleste trærne kjøpt på torget, på bensinstasjonen eller på supermarkedet. Uansett pyntes treet med like stor glede og omhu i dag som tidligere.

Juletrepynt
Til å begynne med var juletrepynten hjemmelaget også her i landet. Det var kaker og kurver med rosiner og nøtter, samt epler og selvsagt vokslys. Siden kom "kjøpepynten" som ga flere variasjoner. Likevel pyntes de fleste norske juletrær etter faste tradisjoner.

Stjernen
står øverst i toppen. Den skal minne om stjernen som skinte over stallen i Betlehem for to tusen år siden. Tidligere var stjernene laget av sølvpapir eller sølvglitter. Nå er de av plast, og det er elektrisk lys i dem. De første elektriske juletrelysene ble laget i Amerika allerede i 1892, men det varte nesten femti år før slike ble vanlige i norske stuer.

Lysene
på treet er den pynten vi legger merke til etter stjerna. Dan Lindholm har skrevet legenden om "Julens lysbærende tre". Her forteller han om fikentreet, oljetreet og grana som dro til Betlehem, til Jesusbarnets krybbe. Fikentreet og oljetreet ga frukter og olje, og de gjorde narr av grantreet som ikke hadde noen gave å bære fram. "Kan jeg være til noen nytte, så gir jeg meg selv," sa grana. "Fra nå av skal du bære lys for Barnet," sa Maria, og så festet hun et vokslys på greinene til treet. Og slik ble grana julens lysbærende tre. Lysene skal minne om Jesus som er "verdens lys".

Juletrefoten
skulle tradisjonelt ha form som et kors for å minne om Jesu død på korset. Den ble laget av tre. I dag har vi juletrefot laget av plast eller metall, men det hender at korsformen er beholdt.

Lenkene
skal minne menneskene i verden om må vise solidaritet og samhold. Ingen lenker er sterkere enn det svakeste leddet. Slik er det også for jordens mennesker. Lenkene spenner om hele juletreet og viser også at julens evangelium er for alle.

Kulene
symboliserer jordkloden vår. De senere år har enkelte hevdet at sammenlikningen er svært reell, jordkloden er like sårbar som de skjøre glasskulene vi pynter treet med.

Flaggene
vi bruker er for det meste norske flagg. Juletreet ble tradisjon samtidig med at Norge ble en selvstendig nasjon. Kanskje var det kjekt å se nasjonens symbol på treet. I dag hender det at man ser juletrær med lenker med mange nasjonalflagg i. Da kan flaggene minne om å vise omtanke for alle mennesker.

Kurvene
har form som hjerter. De skal minne om Jesu kjærlighet til menneskene. Kurvene skal inneholde noe godt, akkurat som krybben en gang gjorde.
Det hevdes at den første julekurven ble laget av H.C. Andersen. Kan hende var det ikke H.C. Andersen selv som oppfant kunsten, kan hende hadde han sett slike kurver på en av reisene sine. Det vet vi ikke. Men vi vet at han var flink til å lage ting med saks og papir, og han laget et julehjerte som gave til Mathilde Ørsted i 1860-årene. Det hjertet kan du se i H.C. Andersens hus i Odense den dag i dag.