KLIKK PÅ FOTOENE FOR STOR VERSJON
Vi parkerer ved ei bru ca en kilometer fra Standalhytta, i retning Standal. Skibibelen til Hagen og Standal følges til punkt å prikke (nesten), ingen vits å finne opp kruttet på nytt. Men den uthøgde løypa gjennom skogen som boka referer til er ikke så enkel å finne. Vi så vel kanskje ikke skogen for bare trær?
Knut (Hustad) knoter seg gjennom skogen
Det ligger ei hard skorpe på snøen . Jeg er litt bekymret for føret, men blir straks roet ned. Knut slikker på fingeren, stikker den i været og sier at skorpa forsvinner på 600m.o.h. Det skulle vise seg å være rett.
Jeg blir etterhvert svett av den kronglete skogen og må ta av meg jakka. Jeg venter en kjapp kommentar bakfra og Knut skuffer ikke; "Ho pustar for dårleg!" Knut har kjøpt seg ny jakke, Goretex Proshell. Kenneth Nydahl hos G-sport Ørsta presiserte dette var ei jakke overlegen min. Knut falt for salgstrikset, men placebo effekten skal en ikke undervurdere(han beholdt jakka på hele veien). Proshell'n skal visstnok puste 20-25% bedre enn min Goretex variant, XCR. Goretex XCR skal igjen puste 25% bedre enn den foregående Goretexen. Neste generasjon Goretex blir vel som å gå med bar overkropp?
Rutevalg til topps. Knut med jakke, jeg uten..
Nå begynner skorpa å gi seg.
Den harde stigninga har begynt. Søre Sætretind bak
Som nevnt ble føret knallbra over 600m.o.h, men vi hadde ei bratt side opp til toppen foran oss. Vi tar etterhvert av skiene og fortsetter til fots. Jeg synker igjennom til lysken. Knut, med litt mere muskler, går vel enda dypere enn mine tråkk.
Til fots ble ingen suksess!
Vi hiver på skiene igjen og bauter i bratt terreng.
Toppen nås etter drøye fire timer. På grunn av noe dårlig tid kombinert med en seig forkjølelse posisjonerte Knut seg 50 høydemeter under toppen for litt fotografering. Vel oppe skulle jeg helst ha kost meg med utsikten, men tida er knapp og det blir bare noen flakkende blikk. Vi rekker ikke sjokolade engang..
Knut under en av fortoppene. Quiz: Hva heter fjellet pila peker på?
Toppen besteget. Greit å ta skiene helt til topps. Renna fra toppen er helt fantastisk!
Knut i renna under toppen. En drøm av ei fjellside..
Fra toppen innover Hjørundfjorden.
Nå venter 500 høydemeter med noe av det ypperste terrenget jeg har sett på Sunnmøre. Bratte renner med relativt snille rygger mellom, som tillater en kjapp utgang hvis det skulle trenges. Det er kupert til tusen. Bilder herfra vile prydet enhver skifilm, rett og slett en perle. Men nok prat, kjørebilder sier mere en tusen ord..
Sjekk Knut smiler:-)
Neste 4 er undertegnede ned toppområdet (topprenna)
Snesprut var ikke til å unngå i dag..
Noen hopp ble det også..
Kommentarar
Forresten, fin jakke Knut;)
Vi fekk ingen bilete av landingane dine Fred, får vi sjå dei?;)
Quiz, det er naboen til Blåbretinden - Skarrabben!
Men såvidt jeg husker var det stående landinger, men ikke 20 i stil..
Men så er det hjelm - eg innser at eg må skaffe meg det også. I alle høve etter nedturen gjennom bjørkeskogen med ei skorpe på snøen som eg braut gjennom kvar gong eg skulle ta ein sving. Nei, dette med utstyr krev nok ein heil artikkel. Men ingen tvilar vel på at dette var ein fantastisk dag?