Ungfisk av ulike årsklasser opp til smolt-størrelse vil bli fanget inn ulike steder i elva, totalt vil det bli tatt prøve av ca. 100 fisk. Fisken fanges inn med elektrisk fiskeapparat som svimeslår fisken i noen sekunder slik at den kan fanges inn med håv. Deretter bedøves fisken før den måles og en finnebit klippes av for genetiske undersøkelser. Deretter blir fisken satt ut i elva igjen.
Forskar Vidar Wennevik igang med forskningsfiske.(foto Morten Ekker)
Prøvene vil inngå i et større forskningsprosjekt som tar sikte på å kartlegge genetisk struktur i villaksstammer fra hele landet. I tillegg til prøver fra Bondalselva vil det også bli analysert prøver fra Surna og Eira i Møre og Romsdal fylke. Forskerne håper at de genetiske profilene man lager for ulike elver kan brukes i et senere prosjekt som skal studere laksenes liv i havet. Med genetiske bakgrunnsdata for laks fra alle regioner i Norge vil da lakseprøver innsamlet i havet kunne analyseres genetisk og opprinnelsen til fisken bestemmes. Slik håper forskerne å kunne forstå mer om laksens næringsvandringer i havet og hvilke endringer som gjennom de siste årene synes å ha påvirket laksens vekst og overlevelse negativt.
De som deltar i prøvefisket er Bjørghild Breistein Seliussen og Vidar Wennevik.
Kommentarar
Bondalselva var av de første, som saman med Ørsta-elva, måtte finne seg det
Hustad, Kvistad og Rekkedal var smolt-stasjonane i Bondalselva.
Allereie for snart 25 år sidan ligg det føre statistiske data frå Bondalselva.
Her kan ein då finne ut at Bondalselva var "full av" aure/smolt yngel.
Fremre del, Rekkedal, var i særklasse m.o.t aure/laksyngel i heile fylket.
I så måte kan ein berre undersøke fakta.
Så kan ein undrasr kvifor det er slik/vart slik.
Min(e)teoriar held eg for meg sjølv.