Kvar haust prøver Lars Petter, Leif, og underteikna oss minst ein gong med leirdueskyting. Slik også i år.Det vert verre og verre å lage pulver av duene for min del. Inga turrtrening, er årsaka.
Leif kastar ut og Lars Petter både treff og har stilen. Det trengst, for snart skal vi til Lesja på årets tur.
Snøen ligg langt ned, og det er fine forhold for jakt der eg ruslar rundt. Men det vert mykje kaffidrikking og pausar i forhold til det vi dreiv med før i tida.
Likevel fann eg eit bra kull og eg traff betre enn på treninga, heldigvis.
Det er noko vemodig med hausten, sjølv om fargane kan vere fine og lufta klår.
Alt regnet, og manglande frost har ikkje gjort denne hausten til den mest fargerike.
Eit av Tryvatna med kjende fjell som bakgrunn. Sandhornet, Saudehornet. Vassdalstinden til høgre.
På heimtur når eg att Myrhol-Per som hentar stirrige kviger. Dei går mest på tvers, og eg hjelper til med å få dei inn på vegen. Då går det radig.
No er kvigene under kontroll. Og bonden er sliten.
Hjortejakta har pågått ei tid, og på Rise aular det med dyr, seier jegeren vår, Dagfinn Hoem.
I dag tidleg i ausande regnver var han på plass, og han såg anslagsvis 40 dyr.
Dei kom nesten i bølgjer, slik reinsflokkane gjer. Ein stor bukk var også attmed flokken. I tillegg til fleire andre mindre bukkar.
Med så mykje dyr, er at det er vanskeleg å sjå kva kolle kvar enkelt kalv høyrer til.
Til slutt vart han sikker og fekk kolle og kalv, så no er det att ei ungkolle og ein kalv.
Hanndyr får vi ikkje skyte på Rise i år.
Dagfinn likar seg best oppi skogane, og favorittstaden er Sletta. Der har han felt mange.
Men i dag var det spennande å vere dyrkamarkjeger også, sa han.
Dagens fangst: Kolle på 64 og kalv på 32kg, opplasta og klar for slakting på Hoemsbu.
No gler vi oss til høgfjellet på Lesja. I år er det 3. periode og litt vanskelegare å få resultat. Men mest av alt håpar eg at det er att litt av haustfargane, og at vi unngår snø.
Den 25. reiser vi om alt går etter planen.
Her er det vakkert. Lesja i 2005.
Då vart det litt fangst også. Frå venstre Knut, Leif og Lars Petter.
Kommentarar
Fin artikkel og veldig fine bilder, spesielt det nest-siste..
Når du likevel fær å reke oppi fjella må du sei ifrå om du ser sauer, vi manglar fortsatt ein del. Vi har blå merker(og hjul eller skjeringlag attai høgre øyra)
Til andre som ser sauer til fjells etter sankinga;legg merke til kva merke dei har og gi beskjed til einkvann.
Hadde forresten vore ein ide om ein artikkel om merking av dyr. Viss nokon har innspel/informasjon om dette kan dokke gjerne maile meg om det, så kan eg sjå om eg kan sy ihop ein artikkel.
Ser dere alle har over-under. Jeg som trodde de som hadde vært i dette gamet en stund sverget til side-by-side. Har selv en Sauer and Suhl side by side fra før krigen(arvestykke). Hvis den skulle ta kvelden er valget enkelt..
Litt lett å henge seg oppi detalja kanskje. Men eg må innrømme at om det er side-ved-side eller over-under så ser eg ikkje poenget:P
Dei hadde vist både skote ryper og spist ryper.
Fast tur kvart høst vist denne gjengen.
Eg og har sett rypeflokker i Tyssedalen og Kvitelvdalen.
Fint å sjå at du er i fin form Lars Petter.