Kva tenkjer Telenor?
Ordet går om at Telenor ikkje lenger vil stille alle innhalds-leverandørar likt på Internett, som nett-skikken har vore til no, men at dei som betaler best for seg, skal få beste sørvisen, - og så får ein sjå kven og kor mange det blir.
Nokon som veit noko meir?
Lagt inn av
Enok Kippersund
25.06.2007 14:51
25.06.2007 14:51
Kommentarar
Dei fleste internettleverandørar har i dag særavtalar allereide med Telenor, så dette får ikkje så veldig stor betydning.
NIX (NIX1 og NIX2) er berre ein del av det norske Internett, ikkje så sentralt som enkelte bladfykar likar å tru.
Du meiner altså at internett vil halde fram på ein rimeleg grei og demokratisk måte?
Det er dessverre stort sett berre store selskap som er drivne etter ambisjonar om å auke sin eigen børsverdi som i dag er tilbyderar av Internett. Dette går nok i bølger, innovasjon skjer helst i mindre selskap som har litt andre interesser enn det.
Så kva trur du er klokast å gjere, for oss brukarane innanfor bygdemobilisering, korrespondanse og hobby?
At dette selskapet skal sitte på det offentleg finansierte koparnettet er eit stort problem. Desse selskapa er på papiret forskjellige frittståande AS, men praksis er noko anna.
Telenor har aldri i Noreg vore sentral i utviklinga på Internett, dei har alltid kome etter når dei ser dei er nødt til å beskytte investeringane sine, eller er må setje ein stoppar for noko som kan verte ein brysom konkurrent. At Telenor alltid har hatt gode politiske kontakter, har heller aldri skada dei.
Telenor si store mjøleku er fortsatt trafikk i fast-telefonnettet, dette er for lengst nedskrivne investeringar samt at dei sit på koparleidingar som nokon andre allereide har betalt for.
Drøfter Internett
IKT-Norge har invitert partiene på Stortinget til debatt om Internetts framtid i Norge, og debattmøtet blir holdt kommende torsdag.
Bakgrunnen er Telenors beslutning om å trekke seg fra NIX-avtalen og i stedet ta betaling av innholdsleverandører på internett.
Norway Internett Exchange (NIX) er navnet på knutepunktet som brukes av alle store norske tilbydere av Internett-tjenester. Knutepunktet blir driftet av Universitetet i Oslo (UiO) og har i alt 170 ansatte. Generalsekretær Per Morten Hoff i IKT-Norge har full forståelse for Telenors ønske om å utrede nye forretningsmodeller knyttet til sin egen infrastruktur. (NTB)
Abelia har også vore og uttalt seg om dette:
http://www.abelia.no/article591.html?CorepublishSession=78cfa12752662f73a0272b83071d61b3
Telenor har allereide private avtalar med alle dei som dei vil prate med, så dette er ikkje noko nytt - har sjølv vore med på å etablere ein slik tosidig avtale med Telenor.
Her les ein:
"Fra 1. juli går Telenor over fra å utveksle datatrafikk med andre internettleverandører via Norway Internet Exchange (NIX), til å inngå direkte avtaler med hver enkelt leverandør. – Det er nå viktig at myndighetene ikke griper inn og regulerer, sier Paul Chaffey."
At myndigheitene ikkje skal gripe inn og regulere er ikkje eit godt råd - om ein skal sjå på kva fri konkurranse har ført til i f.eks. daglegvarebransjen!
Takk så langt!
Dersom ein tenker seg skiljet at nokon produserar informasjon/data og nokon kun konsumerar, så har ein eit slikt tydeleg skiljet.
Rundt NIX-debatten, går frontane mellom innhaldsleverandørane og nettleverandørane, nettleverandørane er dei som eig og tilbyr infrastrukturen for å få innhaldet fram. Innhaldsleverandørar er sjølvsagt avhengig av infrastrukturen og dei som konsumerar, spesielt om dei tek betalt for tenestane sine.
Veldig mykje innhald har vore produsert av reine altruistiske interesser, hobbyprosjekt, akademiske prosjekt osv. I dag er det ganske mange innhaldsleverandørar som lever av å tene pengar innhaldet sitt, då vil infrastrukturleverandørane ha ein del av kaka.
Dei fleste internettleverandørar driv ikkje med berre Internett, men bygg også infrastruktur for telefoni og anna datatrafikk på felles infrastruktur, slik av avhengigheita ikkje er like gjensidig her - i det minste ikkje for Telenor sin del. Sjølvsagt er alle infrastrukturleverandørar interessert i å tene betre på sine investeringar, samt rettferdiggjere meir utbygging.