Kvistadbrua var yrende full av fiskespeidere ,uten polaroidbriller, men fulle av livlige fiskehistorier. Nede på berget sto en gutt med stor bambustrode og fisket med makk, uten å la seg distrahere av tilskuerne.

Heisan! Fast fisk - sterk og stirrig. Mange vil hjelpe, men nei .Han vil sprenge fisken sjøl.Plutselig drar fisken nedover fossestryka. Gutten etter. Springer langs elvebredden. Plask- ut i elva. Faller. Glir på en glatt stein.Seiler nedover i strømmen. Reiser seg, detter igjen. Seiler videre. Blankfisken, så fiskestanga med gutten på slep. Noen ganger ser vi bare hårluggen stikkende opp av vannet. Et godt stykke lenger nede - på beina igjen og fisken på land ! 

 Klissvåt og glad traska "den glade laksen " opp bakken til Frøland.

........................................................................................................................ 

Slike opplevelser er kanskje dagligdagse for dem som har vokst opp ved ei god fiskelv ?

Er det noen som kjenner seg igjen?