Balsam for sjelen...

Etter en travel dag er det godt å få komme seg ut og bevege seg litt. 

Gamleveien på Villane er flat og fin med noen få svake stigninger. Den går fra åpne landskap til tettere skogholt.

Og ut igjen  

... til utsikt mot flotte fjell. Fjell kan også nytes fra lavere høyder.

Damene på Villane er flittige brukere av veien. Raske turer og rolige turer.

Gutter med sykkelferdigheter tar ofte en liten rekognoseringstur for å sjekke om det skjer noe. Kanskje reiste der frem en traktor. Hvor skulle den i dag? Fra gamleveien har de også full kontroll over deler av riksveien. Nesten ingen trafikk gjør at de får øve opp sykkelferdigheten sine i fred. De er stort sett flinke med hjelmbruken også! 

 En gammel maurtue må stadig inspiseres

Fint å stoppe opp og se nærmere på saker og ting.

Noen har allerede tatt ferie.

En sidevei mot Rekkedal.

Veien fortsetter frem til Valset, men denne gangen gikk vi ikke videre.

Fra Rekkedal mot Sæbø.

Mektige Grøtdalstinden.

Et rødt lite hus på Rekkedal. Rett over veien for huset står en stor, gammel svarthyll.

Den blomstrer ikke enda, det er like før, men jeg har aldri sett modne bær på den.

Svarthyll var en en viktig del av eldre tiders husapotek (og en del overtro). 

"Plukk hylleblomster en St.Hansnatt, stek dem i smør og spis dem, så får du ikke feber dette år" ... 

På turen opplever man et vell av lyder og lukter.

Småbekker, fuglesang og kvitter i forskjellige varianter, storelva bruser nedenfor og en og annen motorlyd trenger dessverre gjennom fra riksveien der nede et sted.

Ville bru 10-2-1972

Floraen er variabel. De fleste vanlige markblomster vokser her og gir fra seg varierende dufter.

Denne skjermplanten (dårlig bilde) heter jordnøtt og har spiselig rot.

Slåtten er i gang

Tilbake på Villane ser vi helt til fjords.

Vel hjemme fikk guttene en kjempeopplevelse. Jørund Aklestad på tur med sin selvbygde Føhnix. På Villane har det vært en del kassebilprosjekt i vår, men denne tar kaka!