Bygda og Kulturlivet

I hvilke grad forvaltninsnivåene makter å legge forholdene til rette for kulturpolitikk, er det sikkert delte meninger om. I vårt distrikt, -her: Ørsta og Volda, -håper jeg ditt innspill bør kunne være av så stor interesse at noen av våre kommunepolitikere bør kunne unne seg umaken med å komme med positive innspill til din artikkel. Det er på mange måter symptomatisk med situasjonen, -at kommunepolitikerne og folkedemokratiet på dette nivået (kommunen) ikke har samme politiske innflytelse som tidligere. Denne situasjonen kan kanskje være en av grunnene til at de forholder seg så tause...? -der utvklingspolitikk er tema. På en annen side kan jeg ta feil,og håper de folkevalgte kommenterer innlegget ditt, og slik retter opp dette inntrykket.
Selv synes jeg det er vanskelig å finne noen innenfor disse nivåene som kan ansvarliggjøres. Ansvaret er pulverisert og fragmentert. Hvem skal en ansvarliggjøre? Kommunen, fylket, staten eller EU? Det er kanskje heller ikke det som bør være poenget...?
Mitt poeng kan istedet være å se at det nytter å begynne i det små, -nedenfra på individnivå og oppover mot forvaltningsnivåene. Et konkret eksempel er bygdeutviklingsarbeidet i Hjørundfjorden. Her er det enkeltindividet -innbyggeren og ildsjelen mobilisert gjennom arbeidsgrupper og styringsgruppe som arbeider mot felles mål, hvor uttrykket "felles mål" har fått en reell betydning framfor det og bare bli oppfattet som en floskel. Dette er drivkrefter som allerede er i bevegelse, og som derfor lettere kan ta inn over seg nye utfordringer som for eksempel det du som opptar deg. I tilegg har jo bygdemobiliseringsarbeidet frigjort midler fra statskassa, som fjorden neppe hadde fått uten dette 3-årige prosjektet, med den legitimitet prosjektet har oppnådd i dag.
Det hadde vært spennende å få lese om tanker og ideer du har om kulturutvikling innenfor definisjonen av den kulturloven du tar for deg.
Såvel på Bjørke som Hjørundfjorden.