Turistkontor i de gamle postlokalene på Sæbø?

 

Er dette realistisk? Kan et slik idè utvikles gjennom en arbeidsgruppe sammensatt av interesserte i hele Hjørundfjorden? Hvilket omfang skal det endelige resultat ha? Hvordan skal det finansieres og hvem skal drive det? Hvilken nytte kan et slikt kontor representere for Hjørundfjorden? Er det i det hele tatt behov for det?

 

Så vidt jeg vet har det vært gjort vurderinger og undersøkelser gjennom en slik arbeidsgruppe med interesserte initiativtakere.

Omfanget behøver ikke være stort, men heller ha status som et utviklingsprosjekt med rom for prøving og feiling, der hovedpoenget er å få det på plass i første omgang. Finansiering er som alltid den største utfordringen. En teori kan være finansiering av drift gjennom offentlig støtte, inntekter fra kontordriften gjennom provisjon av tjenester levert til reiselivsaktører og kanskje utvikling av egne produkter som identifiseres med regionen, til neste år?

Her kan jo leserne komme med forslag om utvikling av et souvenirprodukt som kan identifiseres med Sunnmøre og Hjørundfjorden. Forslag lik de som var så vellykket i forbindelse med slagordene til brosjyren sist høst.

Hvem skal drive det? Her kan en mulighet være å se om det finnes interesserte som kunne tenke seg å arbeide deltid noen timer i uka, fordelt på flere personer, gjennom en vaktplan.

Jeg tror det finnes mennesker i fjorden som kunne ha glede av være med på å utvikle noe til gode for Hjørundfjorden. Det ligger vel ikke så store inntektsmuligheter i denne tankegangen, men først og fremst muligheter for økt livskvalitet gjennom mer sosial virksomhet. Så for en heller se hvordan utviklingen går.

 

Dette er vel ikke en ni til fire jobb i 100% stilling. En målgruppe kan være de som søker noe arbeid gjennom ønsket om å skape noe nytt.

Ungdom som vil være med. Bygdefolk i Hjørundfjorden som har redusert arbeidsevne av ulike grunner.  Pensjonisten. Eller noen som med tid til overs og interesse for en slik idé.     

 

Kommunen og rådmannen blir oftest nøkkelpersoner der overnevnte mål forsøkes oppnådd.

Jeg tror ikke det er realistisk å tro på mye støtte før en har en drift å kunne vise til.

Grundig planleggingsarbeid denne våren og sommeren sammen med en vurdering av markedet i fjorden, kan være en begynnelse.

 

Det er verd å merke seg at vi har folkevalgte representanter fra dette distriktet representert i kommunestyre og ulike underutvalg. Med få unntak etterlyser jeg synspunkter fra disse som folkevalgte interessenter og representanter.

 

En viktig representant for turistnæringen er Ørsta Reiselivslag. Derfor håper jeg på konstruktive kommentarer fra Reiselivslaget.

 

Og ikke minst, hva sier bygdefolket langs Hjørundfjorden på begge sider?

 

Turistnæringen rommer betydelig kompetanse her i dag.

Statlige utviklingstilskudd innenfor turisme, og ikke minst den lokale Sparebank,  NAV utvikling av arbeidsplasser, eksisterende reiselivsaktører, hotellene, vertene for utleie av overnattingsmuligheter, gjestehus, turistguide/los, skyssbåtdrift, ferge, Destinasjon Ålesund og Ørsta Reiselivslag og gårdbrukerne med gardsprosjekt myntet på turisme osv.

Dette er potensielle samarbeidspartnere. Innenfor den private næringen er det dyktige aktører i markedet som står på egne ben i kraft av egen innsats. De har således mye å tilføre i utviklingen av en slik idè. Hva mener de i dette spørsmålet?

 

Jeg synes styringsgruppa for bygdemobilisering i Hjørundfjorden har vært flinke til å utløse økonomiske midler gjennom de respektive arbeidsgruppenes arbeid. De har også tatt stilling gjennom merknader til kystsoneplanen. Styringsgruppa har utviklet seg. Fra å være satt sammen gjennom lag og organisasjoner for å samarbeide for Hjørundfjordregionens beste, har de på veien også oppnådd legitimitet. Et forslitt og ofte for velbrukt ord i samfunnsutvikling. Imidlertid synes jeg det er relevant for Styringsgruppa. De er blitt en mobiliseringsmekanisme som har fått tyngde i samarbeidet med offentlig forvaltning. De har tillit.

Styringsgruppa har forvaltet midler og frigjort midler til konkrete prosjekt som er synlige i dag. Det er bra. Styringsgruppa har også forvaltet midler til prosjekt av mer visjonær karakter, der framtiden vil avgjøre denne prioriteringen. Kanskje et framtidig turistkontor på Sæbø er et prosjekt som kan sees på som mer nærliggende i tid, og derfor bør  kunne prioriteres?

Derfor blir det Styringsgruppa som må følge dette opp dersom de mener det har noe for seg.

 

En begynnelse kan være å få på plass en deltidsstilling, satt sammen som en vaktplan der de aktuelle gruppene jeg har nevnt oppfordres til å delta. Oppfordringen kan eksempelvis skje gjennom et dugnadsmøte i grendelagets regi. De har allerede fått til mye. Målet må være å få det til på lønnet timebasis, med en ”strategisk plan” over virksomheten i lokalene denne sommeren. Målet må også være at flest mulig skal føle eierskap til ideèn. Det skjer bare dersom flest mulig er med på å etablere den og å drive den videre fram i årene som kommer.

 

Kanskje en milepæl er å starte med en pinnestol, skrivebord og telefon i lokalene, og bruke denne turistsesongen til å arbeide med interesseanalyse og utvikle nettverk som innsats for Hjørundfjorden?