Kanskje ikkje , men mykje har i allefall forandra seg siste århundret. Eg las nettopp om ekteparet som for ei tid tilbake holdt på å ta poteter, kona ba mannen få tak i jordmora for fødselen var nær, svaret ho då fekk var at: " Å, eg tenkje du tek opp fåra di fyst!"
Ytterst ute i Hjørundfjorden var det også ei gardakjerring som kjende fødselen var nær, ho gjekk inn i stova for å føde. Mannen kom inn å skar av navlestrengen med ein skiten tollekniv så gjekk kjerringa i fjøsen for å mjølke ferdig før ho gjekk innat for å stelle ungen.
Takk og pris har tidene forandra seg........berre det at mange gløymer kvinnedagen og synest at den er overfødig syner det. Er den det?
Det kommer an på hva man vil med kvinn (08.03.2007 kl. 22:15)
Kvinnedagen har ulik betydning for dagens kvinner og menn. Sannsynligvis blåser de fleste kvinner og menn dagen en lang marsj. En del menn har nok pent vært nødt til å lage middag og hente unger i barnehagen i dag i kvinnesakens navn. Andre menn som vil støtte kvinnesaken har blitt møtt med at de ikke har stemmerett i forhold til 8. mars-arrangement. På forsiden av en av dagens tabloidaviser fra hovedstaden blir kvinner som ønsker karriære rådet fra å få barn. (Fødsler har vi enda ikke klart å likestille oss vekk fra) Noen kvinner vil være kvinner og andre vil kjempe for retten til å gjøre som menn. Tidlig på 80-tallet gikk jeg på videregående skole og hadde en norsklærer som var "ekte rødstrømpe". Stiloppgavene vi fikk var ofte diskusjonsoppgaver med likestilling som tema. Og jeg diskuterte opp og ned. Jeg mente, og mener fortsatt, at dersom en kvinne skal kvoteres inn i mannsbastioner så skal også mannen ha muligheten til å kvoteres inn på kvinnenes områder. Og det har ordnet seg på mange områder. Vi har kvinnelige ingeniører og mannlige sykepleiere.
Jeg er ikke av dem som markerer kvinnedagen, men jeg gjør meg mine tanker i løpet av en dag med medieomtale og en del litt "slemme" tekstmeldinger som den Unn fikk i dag. For meg innebærer dagen mer et ønske om likestilling enn kvinnesak. Retten til fritt å kunne velge den utdanning og det yrke jeg ønsker, rett til å være statsminister eller hjemmearbeidende uansett kjønn, rett til å være myk eller macho, rett til å ta alt husarbeidet, eller rett til å dele på oppgavene. Også rett til å tro at mine tanker og idéer er like gode som mannens. Kvinnesak og likestilling er også holdninger man får med seg hjemmefra. Hjemme hos oss var det aldri snakk om utdanning eller ikke, men hvilken utdanning min bror og jeg skulle velge. Mor fant frem skittentøyet, mens far satte på vaskemaskinen og hang det våte tøyet til tørk. Da jeg overtok min brors boble som 18-åring var det med klar beskjed om at dekk måtte jeg selv skifte vår og høst. Den høsten jeg flyttet til Sæbø fikk jeg masse verktøy i fødselsdagsgave fra min far. Ære være dem som brukte sin tid til å stå på barrikadene for oss, men vi må nok "kjempe" videre vi også for å opprettholde retten til å kunne velge. Graden av likestilling i Norge er dessverre fremdeles forskjellig fra miljø til miljø.
Kari Stokke
Kampen om kronene..... (08.03.2007 kl. 22:07)
Treng vi kvinnedagen? Kvar og ein får bestemme sjølv, men her er nokre kjappe kvinnepolitiske fakta frå det 21. århundre:
* Kvinner tenar mindre enn menn
* Kvinner jobbar meir deltid enn menn
* Kvinner har sjeldnare leiarstillingar enn menn
* Kvinner gjer meir ubetalt arbeid enn menn
* Kvinner er underrepresentert i styrer
* Kvinner eig færre aksjer enn menn
* Kvinner eig mindre fast eigendom enn menn
* Kvinner sparer mindre enn menn
* Kvinner har mindre formue enn menn
* Kvinner utgjer flest av minstepensjonistene
* Kvinner er mindre opptatt av forsikring og pensjonssparing enn menn
* Likevel: Kvinner lever lengre enn menn
Det er ingen skam å snu!
Henta frå http://www.dinside.no/php/art.php?id=372205
Hilde Muren
