Jeg ser en del furskog i dalsidene her i Hjørundfjorden, småfelt inn i mellom granskogen som er modne for hogst. Så mulighetene er der for den som har tid, og interesse for lafting.
I disse mobiliseringstider kan det vel diskuteres om dette tema hører inn under bygdemobilisering. Til det, er temaet kanskje for "smalt"? På en annen side, det er en hobby som kan praktiseres i liten eller større skala, avhengeig av nytteverdien innenfor trivsel- og sysselsetting.
Det er ikke mye verktøy som skal til. Her er det meste:Under, her ser du ferdige lafteknuter og kinningsflatene som er så viktige for at laftet skal bli tett. Den øverste stokken viser selve laftehugget med tapp, hvor tappen skal hindre bevegelse og på den måten låse knuten. (Fotoet ligger på siden) Kvaliteten på furua på Sunnmøre kan vel variere, men den er fullt brukbar til mindre hyttebygg og lignende. Fuktig klima er ikke gunstig. En måte å kompensere for dette kan være å "rafte ut " taksperr litt mer enn vanlig, eller kombinere ytre værutsatte deler av bygget med stavlaft.
Neste foto viser eksempel på margsprengning, mefar og dømling. Margsprengning gjøres greit og enkelt med en kjedesag pluss trekiler for å få til en sprekkdannelse ned til margen. Dette er for å redusere sprekkdannelse, eller hindre sprekkdannelse på siden av stokken. Dette er ikke alltid så enkelt der sprekkdannelse og krymping gjennom tørkingsprosesser har kommet langt på forhånd.
Mefaret er en oval bue, her ser du den på en stokk som ligger opp ned. Buen har som mål å presse å knipe mot understokken tettest mulig. Her kan det legges isolasjonsstrimler av saueull, laftevatt eller lin. Det er en fordel å bruke isolasjon som ikke trekker vann. Du ser to hull på stokken mot venstre billedkant. Det er hull til treplugger, også kallt dømlinger, som har samme funksjonen som tappen i laftehogget. Funksjonen er å hindre at stokken kommer ut av stilling.
Til slutt ser du en laftekasse av 6 toms furu, avrundede stokke rmed håndmaskinhøvel og ferdig tre omfar med laft. Disse stokkene har vært igjen prosessene jeg har vist til over. De har også vært igjennom begynnelsen på prosessen som omfatter "sigemonn". Hele lafteprinsippet bygger på denne. Kort fortalt er alt trearbeid tilpasset tyngde og tyngdebevegelse, hvor tyngde og nøyaktighet viser seg senere der hytta står oppført isolert med ferdig takkonstruksjon, gjerne med en snøvinter bak seg.
Et godt råd, begynn ikke med lafting før du har montert på plass en talje. Er denne på plass er det forholdsvis lett å håndtere stokkene, på tross av tyngen. Det er også en fordel å kunne holde til under tak.For min egen del må det også sies at resultatet av det jeg har laftet tidligere, har vært avhengig av sambygdingers gode hjelp når en står fast. Jeg er ikke fagmann på området. men har opparbeidet litt kunnskap gjennom lærebøker og erfaring som "prøving og feiling". Kunnskapen lærer jeg gjerne bort til de som er interessert. Svar på kommentarer, redigert vedlegg 30.01.2007. : - Skjøting i vegg er ikke å anbefale fordi tørkeprosessen i trevirket gir vridning. (Varierer avhengig av fuktigheten i treet, som bør være tørket ned til ca 20% på forhånd.) Dersom det likevel må gjøres, bør det være noen omfar i høyden mellom skjøtene. En kan også skjule tversgående skjøter i yttervegger i selve knuten, der nova (utstikket utenfor knuten) vil skjule skjøtene.
Skjøtene kan om mulig stabiliseres med bindhaker eller dømlinger (treplugg).
Dersom en har mulighet til å hente skogen på rot, tror jeg ikke det er vanskelig å finne tilstrekkelige lengder, og dermed unngå skjøter.
Større konstruksjoner til for eksempel scene og lignende er fullt mulig å lafte. Da kan det være lurt å bruke firkantede stokker, staver, i 8x8, eller 6x6 tommer og felle inn gulvbjelker. (Se tegning) Slike "evigvarende konstruksjoner" er vel best egnet der de er under overbygg, slik at de er beskyttet mot vestlandsklimaet.
Noe av poenget er at trevirket er tilgjengelig rimelig, konstruksjonen trenger ikke spiker, isolasjon og skruer. Dessuten kan den "pakkes ned" , hvor stokkene nummereres slik at de kan settes sammen i samme rekkefølge der bygget er planlagt reist opp.
Det er mye som kan laftes. Eksempler kan være bord, lèskur, gapahuker, benker osv. Vestlandsklimaet vil imidlertid altid være en utfordring.
Likevel (svar til Unns kommentar), Laftearbeid som dugnadsarbeid kan ha lave omkostninger der reelle omkostninger er trevirket. Dugnadstimene er gjort om til kr og øre, og vil representere den største verdien gjennom håndarbeidet. Materialutgiftene blir lavere enn ved tradisjonelle moderne reisverksbygg. Der en kan hente skogen selv, blir dette utslaget enda større. Fra et slikt utgangspunkt tolker jeg din kommentar som en kreativ idè, på tross av utfordringen til klimaet.
En god bok om lafting er: "Praktisk lafting". Hogsnes, Leine og Sageng, Gyldendal yrkesopplæring, PDC Tangen as 2001.
Kommentarar
Skal ta meg tid til å lese det bedre seinere.
Skal tru om det hadde vore ei løysing på ny scene på plattingen? Det hadde vell vorte veldig dyrt, men eit kvart må gjerast snart..
Kva gjer ein hvis stokkane ikkje er lange nok? Fins det ein genial måte å skøyte desse på også?
Jeg skal redigere inn et svar i samme artikkel, på spørsmålene deres om noen dager.