Mobilisering, stolthet og portal

Om forventninger til mobiliseringseffekt og portalen.

Bygdemobiliseringsprosjektet er snart inne i sitt andre år. Da kan det være godt å vite hva hvilke utfordringer prosjektarbeid har. To sentrale usikkerhetsfaktorer er operasjonell usikkerhet og kontekstuell usikkerhet. Disse faktorene vil alltid være tilstede og hver på sin måte påvirke oppfatningen av i hvilken grad prosjektet var vellykket, for eksempel tre år etter prosjektstart, der alle parter gjør seg opp en mening om dette.

Den første formen for usikkerhet (operasjonell) er avhengigheten som styringsgruppa og prosjektlederen har til fysiske og økonomiske midler og grad av praktisk dugnadsånd.

Den andre formen for usikkerhet (kontekstuell) er forventningene fra omgivelsene. Her kan omgivelsene være offentlige forvaltningsorgan med sine forventninger til måloppnåelse gjennom for eksempel bygdeutviklingsmidler med utspring i jordbruksavtalen til bondeorganisasjonene. Omgivelsene kan også være oss, innbyggerne på begge sider av fjorden i Hjørundfjordregionen. Dersom jeg følger tankegangen videre, er det ved å si at portalen er blitt en betydningsfull faktor i vår regionale identitet, der identiteten er hentet fra før kommunesammenslåingen på 60 – tallet. – Hjørundfjordingen!  I en slik sammenheng blir eiendomsfølelsen og stoltheten faktorer som kanskje kommer fram i samme eiendomsfølelse og identifisering til portalen. Dette vil i så bety at den angår oss alle, enten vi vil det eller ikke. Dersom dette skulle ha noe for seg, betyr ”kjørereglene” for portalen mye, for svært mange, uavhengig av deres aktivitet på portalen. Det kan være et tankekors enn så lenge.

Innenfor mangfoldet av prosjekttyper som finnes, er denne usikkerheten særlig til stede i utviklingsarbeid, som jo bygdemobiliseringsarbeidet i Hjørundfjorden er.

Etter en lang innledning er mitt poeng at jeg oppfatter denne usikkerheten som mer eller mindre naturgitt. En kommer ikke utenom denne.

Imidlertid foregår det læreprosesser, gjennom dugnadsarbeid, læring og erfaring gjennom nye kommunikasjonsformer som for eksempel Hjørundfjorportalen, og ikke minst i styringsgrupper og underprosjektgrupper osv.

Som innbygger med forventninger representerer jeg en bestanddel av disse omgivelsene.

Noe ganger blir forventningene mine oppfylt der jeg ser imponerende dugnadsånd som for eksempel utarbeiding av gangsti langs Bondalselva. Eller gjennom Hjørundfjordportalen som også har sitt utspring i samme prosjekt ide, hvor jeg  lese det andre skriver som er interessant.

Imidlertid ser jeg portalens begrensninger dersom noen forsøker å sidestille dens frihet med demokratiske ytringsformer i politiske organ, eller for den saks skyld, avisinnlegg i lokalavisen. Det er en forskjell. Forskjellen ligger i portalens ”kjøreregler” og dens  ”frihet”  gjennom  muligheten til  sletting, redigering og styring av informativ kommunikasjon. Er dette frihet? Og i så fall, frihet for hvem? Det er også verd å merke seg at kjernen i mobiliseringseffekt er møtet mellom mennesker ansikt til ansikt, - som en motvekt.

Dette er kommunikasjon som påvirker. Den påvirker de som nøyer seg med å lese, - den påvirker også de som ønsker, - og ikke ønsker å bli gjort til gjenstand for journalistisk virksomhet i regi av portalen gjennom foto og tekst.

Det kan være livssituasjoner  hos medmennesker som betinger at journalistisk portalvirksomhet må vise måtehold og viker plassen for den eller de i vårt samfunn som er satt til å håndtere situasjoner som skaper oppmerksomhet.

Et tankekors e jo også at lokale forhold gjennom portalen er blitt gjort til gjenstand for verdens oppmerksomhet og at lokale og regionale aviser bruker artikkelstoffet i egne utgivelser, men overlater ansvarliggjøring og kildepreferanser til portalen som utgiver, gjennom å henvise til hvor det er hentet ifra.

Mitt utgangspunkt er altså at dette mediet lærer gjennom prøving og feiling, - som arena for læring, hvor en kan benytte en middelmådig erfaring til å møte en ny utfordring på en bedre måte.

Jeg håper portalen er kommet for å bli, og ser hvilket ansvar og formidabel jobb redaktøren har hatt, og har utført.