Miljøvernminister Helen Bjørnøy:

- Nye nasjonale laksevassdrag og laksefjorder

Regjeringen foreslår i dag at det opprettes 15 nye nasjonale laksevassdrag og 8 nye nasjonale laksefjorder. Regjeringen foreslår i tillegg at den etablerte laksefjorden Tanafjorden skal være fri for oppdrett med laksefisk.

 

Regjeringen foreslår også en rekke tiltak for å skjerpe vernet av villaksen. Dette går fram av en stortingsproposisjon om vern av villaksen som er behandlet i statsråd i dag.

– Jeg er svært fornøyd med at hele tre fjerdedeler av den norske villaksressursen nå gis en særlig beskyttelse gjennom nasjonale laksevassdrag og laksefjorder, sier miljøvernminister Helen Bjørnøy.

 

De nye vassdragene er: Mandalselva, Bjerkreimselva, Suldalslågen, Vosso, Nærøydalselva, Lærdalselva, Nausta, Orkla, Nidelva, Verdalselva, Namsen, Vefsna, Ranaelva, Beiarelva og Kongsfjordelva.

 

Sju av de foreslåtte vassdragene munner ut en etablert laksefjord. Det er derfor foreslått nye laksefjorder i tilknytning til de åtte øvrige vassdragene. Disse er: Lindesnes–Mannefjorden av hensyn til Mandalselva, Sandsfjorden av hensyn til Suldalslågen, Fjordene ved Osterøy av hensyn til Vosso, Førdefjorden av hensyn til Nausta, Vefsnfjorden av hensyn til Vefsna, Ranafjorden av hensyn til Ranaelva, Beiarfjorden av hensyn til Beiarelva og Kongsfjorden av hensyn til Kongsfjordelva. Forslaget betyr at alle de foreslåtte laksevassdragene vil være tilknyttet en nasjonal laksefjord.

 

- Dette er et av de viktigste tiltakene i regjeringens samlede politikk for å bedre vernet av villaksen. Jeg er svært fornøyd med at ordningen med nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder nå er fullført, sier miljøvernminister Helen Bjørnøy.

 

De foreslåtte vassdragene og fjordområdene er valgt ut fra en bruttoliste på 27 vassdrag og 19 fjordområder, som alle har vært på bred høring. Flertallet av vassdragene er godt forankret i høringsresultatene.

 

Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder ble foreslått av Villaksutvalget i 1999, og i 2003 opprettet Stortinget 37 nasjonale laksevassdrag og 21 nasjonale laksefjorder.

 De nye forslagene til vassdrag og fjorder innebærer at den ferdige ordningen vil bestå av 52 nasjonale laksevassdrag og 29 nasjonale laksefjorder. 46 av de 50 vassdragene som opprinnelig ble foreslått av Villaksutvalget er inkludert.

Det er ikke foreslått flytting av oppdrettsanlegg ut av de nye laksefjordene. Regjeringen foreslår imidlertid at den etablerte laksefjorden Tanafjorden skal være fri for oppdrett med laksefisk.

 

– Tanavassdraget er verdens viktigste vassdrag for Atlantisk villaks. Villaksen i Tana er en fantastisk ressurs som Norge har sammen med Finland, og laksebestandene her er svært viktige for samisk kultur. Jeg er derfor svært glad for at det nå ligger an til at Tanafjorden endelig blir fri for oppdrett med laksefisk, sier Bjørnøy.

 I de nasjonale laksevassdragene vil det ikke være tillatt med nye tiltak og aktiviteter som kan skade villaksen. I laksefjordene skal det blant annet ikke etableres nye matfiskanlegg for laksefisk, og eksisterende virksomhet vil bli underlagt særskilte krav til rømmingssikring og sykdomskontroll. Disse reglene vil bli noe strengere enn de som gjelder i dag. Større inngrep i munningsområdene og virksomhet med risiko for alvorlig forurensning er heller ikke tillatt. Laksebestandene i de nasjonale laksevassdragene skal prioriteres med hensyn til andre tiltak for villaksen. 

Miljøvernminister Helen Bjørnøy:

- Styrket innsats for å bevare villaksen

Regjeringen foreslår i dag en rekke tiltak for å skjerpe vernet av villaksen. I tillegg til nye nasjonale laksevassdrag og laksefjorder, legges det opp til en bred innsats som blant annet omfatter forsterkede tiltak mot rømming av oppdrettslaks, bedre bevaring av laksens leveområder og strengere reguleringer i laksefisket. Forslagene fremgår av en stortingsproposisjon om vern av villaksen som legges fram i dag.

 

– Den atlantiske villaksen er nede på et historisk lavt nivå, og en rekke trusler skaper stor usikkerhet om laksebestandenes fremtid. Denne utviklingen må snus, og Regjeringens klare mål er at villaksbestandene både skal bevares og bygges opp igjen, uttaler miljøvernminister Helen Bjørnøy.


 I Norge er 45 laksebestander utryddet, og om lag 1/3 av de 401 gjenværende bestandene er truede eller sårbare. Tilbakegangen i laksebestandene skyldes i første rekke forsuring, reguleringer og andre inngrep i vassdrag, samt lakseparasitten Gyrodactylus salaris og ugunstige oppvekstforhold i havområdene gjennom det meste av 1990-tallet. Innblanding av rømt oppdrettslaks i gytebestandene og lakseparasitten Gyrodactylus salaris regnes som de mest alvorlige truslene.

 – Å snu den negative utviklingen for villaksen er vanskelig. Den offensiven vi starter nå vil kreve noen tøffe tak. Jeg forventer at alle som har et ansvar nå gjør sitt for å sikre at vi når målet om å bevare og gjenoppbygge laksebestandene våre, sier Bjørnøy.

Innsatsen vil settes inn mot blant annet følgende områder:

Rømt oppdrettslaks: Arbeidet med å begrense rømminger fra oppdrettsanlegg vil bli intensivert med utgangspunkt i fiskerimyndighetenes tiltaksplan ”Visjon nullflukt”. Denne planen omfatter 30 konkrete tiltaksområder, som alle skal gjennomføres i løpet av 2007. Utvikling av bedre teknologi, tryggere produksjonsformer og styrket kontrollvirksomhet er sentrale elementer i tiltaksplanen.

 

Steril laks: Bruk av steril oppdrettslaks vil være et effektivt tiltak for å unngå genetisk utarming av villaksbestandene dersom andre tiltak ikke gir tilstrekkelig effekt. Det vil derfor bli satt i gang et program med sikte på å utvikle en konkurransedyktig steril oppdrettslaks.

 

Lakselus: Tiltak mot lakselus i oppdrettsanlegg vil bli styrket med utgangspunkt i en nasjonal handlingsplan. Denne vil blant annet omfatte skjerpede krav til registrering og rapportering av lusenivåer. Det vil også bli fastsatt tålegrenser av hensyn til villfisk og stilt krav til samordnet avlusing i fjordområdene.

 

Styrket oppdrettsforvaltning: De nasjonale laksefjordene vil ha et begrenset omfang. Som følge av dette vil en rekke andre fjordområder som også er viktige for villaksen ikke bli omfattet av ordningen. Hensynet til villaksen i disse områdene vil bli ivaretatt gjennom en styrket forvaltning av oppdrettsnæringen.

 

Vannkraftkontroll: Leveområdene i alle laksevassdrag skal sikres og restaureres. I eventuelle nye vannkraftprosjekter som kan berøre villaksen vil det bli lagt betydelig vekt på å unngå skadevirkninger på laksen. Revisjon og fornyelser av vannkraftkonsesjoner vil bli brukt aktivt for å bedre forholdene for villaksen i vassdrag med vannkraftinngrep.

 

Innstramming av laksefisket: Laksefisket skal strammes betydelig inn i reguleringsperioden 2008-2012. Dette vil i første rekke berøre sjølaksefiske som beskatter svake laksebestander. I tillegg vil det blant annet være nødvendig å begrense fisket for å styrke gytebestandene og dermed gjøre dem mer motstandsdyktige mot innslag av rømt oppdrettslaks.

 Kalking og ”Gyro”: Kalkingsprosjektene i laksevassdrag vil bli videreført, og over tid er det også aktuelt å igangsette kalking i andre lakseelver. Arbeidet med å bekjempe lakseparasitten Gyrodactylus salaris og genbankvirksomheten vil bli videreført med høy prioritet.