Kvasshornet - 1409m (& Jolhornet 1390m)

Turen starter fra Bakkedalssetra klokka 1800. Nå er det lyst så lenge og unnskyldningen "må på jobb" holder ikke lengre. Med bare veier og lite trafikk er det cirka 45 minutts kjøring fra Volda til Bakkedalssetra. Setreveien er i imponerende stand, fullt på høyde med veiene i Volda sentrum.

Panorama over Bakkedalen. Jolhornet helt til høyre i bildet.

Når en ankommer Bakkedalssetra, ta av til høyre oppover dalen. 200 meter lengre framme ser en brua over elva. Her er plass til å parkere 1-2 biler både rett før og etter brua. Da sparer en seg for  kjedelig trasking i skog fram fra parkeringsplassen ovenfor fellesfjøsen. Selve kjøringen fram til setra er lang og det er nok ikke mange som gidder gå denne ruta før det er åpent inn. Slikt sett er de 30 kronene i bompenger vel anvendte penger.

Jeg  kjørte over brua. Den virket solid. 

Fra brua er det ikke noe poeng å avansere i høyde. Det er like greit å holde høyden til du kommer bort til dalen opp mot Jolhornet. En får lettere skog å bevege seg i samt en reduserer faren fra svafonnene som går på høyre side av dalen. Idet en kommer til inngangen av dalen, holder en seg godt til venstre. I dag kunne jeg spenne på meg skiene på ca 450moh, kun 20 minutts gange fra bilen.

Sjekk snømassene i svasiden. I  midten av dalen kan det sees en liten knaus(der rødlinja slutter). Det er kjappest å holde til venstre for den (følg en passasje mellom 2 knauser) før en svinger opp mot Jolhornsiden. 

Etterhvert ble det snøbyger og vind med smådjevler i kastene, så bildene videre blir ikke altfor klare. Som nevnt i innledningen er nedkjøringen meget bra. Fra Jolhornet er det slakt ned til ca 1350moh, men herfra og ned til 1100moh ligger en jevn flott side med gjennomsnittlig 35 grader. Det øverste partiet er ekstra morsomt fordi store knauser danner bratte renner seg imellom. Et spennende område. I dag var det noe hardt i denne sida og ikke optimale kjøreforhold, men fra 1100moh og ned var det helt perfekt og bare å gi på. Morroa er definitivt ikke over etter topphenget er unnagjort. Midten av dalen er litt slak, før en får 25 graders snitthelning fra 900moh ned til 500moh.

Blå himmel var et sjeldent, men kjærkomment syn i dag. Her fra ca 1250 meters høyde

Fulgte ryggen til topps. Inste Tverradalen til venstre for ryggen.

Går en til Jolhornet er det naturlig å ta stikkeren bort til Kvasshornet. Fra Jolhornet til Kvasshornet er det lett isøksterreng. Det største hinderet (men det er ikke stort!) er å passere hammeren en møter ved første nedstigning fra Jolhornet. Det var noen lumske snøbruer på høyre side så jeg valgte å passere på venstre side, men begge sidene er overkommelige. Skiene kan trygt stå igjen på Jolhornet.

Kvasshornet og isøkspassasjen sett fra Jolhornet.

Det finnes ikke dårlig vær..

Voksen varde på Kvasshornet, men er dette det høyeste punktet? Jeg synes det virket høyere ca midt mellom varden og Jolhornet.. 

Litt utsikt fikk jeg. Her nedover Rognestøyldalen. Er det Kvasshornkollen (1190moh) vi ser fram på tuppen?

Utsikt motsatt vei (fra Kvasshornet mot Jolhornet). I midten av bildet ligger skaret mellom Jolhornet og Storetinden. Skaret ligger på ca 1100moh. Storetinden er en laang avstikker langs ryggen opp til høyre.

På vei tilbake mot Jolhornet. "Hammeren" passeres igjen på venstre side (sett fra Jolhornet)

Da er det bare å komme seg hjem til de frustrerte fruene..

Til slutt alle quiz'ers mor. Jeg kan røpe at toppen befinner seg på Ørstahalvøya. Sikten var så dårlig at jeg visste ikke engang selv hvilken topp jeg befant meg på. Men ta det med ro, fasiten er funnet i ettertid. Her skal til og med Svein Myhre få kjørt seg.

Spørsmålet er enkelt. Hvilken topp er dette?

Sauen til Svein(til høyre) og hesten jeg fant i søken etter sauen

Dette forslaget kom nettopp i mailboksen min, men om det er julenissen eller orakelet fra Fraglene (skraphaugen?) tør jeg ikke si