Her er ein link til Storhornet. Vi rann frå toppen og til venstre mot Bjørkehornet før vi rann ned baksida på egga. Deretter ned til Tyssedalen og vidare til Bjørke ned Åkre-råsa (4.24A), sjå link 2. NB! Kartet er frå sommarstid!
Link 1: Lauvadalen - Storhornet
Link 2: Tyssedalen
Her er også vedlagt kart: Kart over området
På grunn av at snøgrensa hadde trekt opp til omlag 400 m.o.h, måtte vi bere skina nesten opp til Vadet, ein foss i råsa på vegen opp. Her møtte vi ein varm kuling som skulle følge oss heile vegen til topps, med unntak av Blåbreskaret der det var heilt stilt.
Lauadalstøylen oppe til venstre (585m.o.h).
Innover den flotte Lauadalen hadde det gått mange fonner i det siste. I følget var skredekspert Roar Saure med, han hadde også tatt med seg skredsøkarar viss det verste skulle skje. Men snøen hadde bestemt seg for å ligge når vi gjekk forbi...
Her gjeld det å ikkje gå for langt opp for tidleg... Blåbreskaret inn og opp til venstre.
Etter ei go stund nådde vi Blåbreskaret. Der gjekk vi på ei rekke Honndølingar som også var på vei til Storhornet(Antaglivis var vi 15-16 personar på toppen den dagen). Overraskande nok hadde ein av dei berre langrennski på beina. Kanskje fordi det er so slakt terreng på denne sida av Storhornet?
Toppen bak. Vi anar nokre Honndølingar lenger oppe i sida. Legg merke til for ein flott dag!
Toppen er ganske flat og stor! Kvitegga (1717 m.o.h) bak.
På toppen møtte vi sterk kuling. Opphaldet var kort og vi drog av fellane og sikta oss inn på egga, mellom Bjørkehornet (1431 m.o.g) og Storhornet, der vi skulle renne ned til Tverrelvdalen. Her rann vi ned eit kort bratt parti, so kom vi ned på egga. der var det stilt!
Matpause på egga. Toppen bak på eit lite stykke.
Her satt vi oss ned og åt mat og tok bilde av dei flotte omjevnadane, blandt anna Rokkekjerringa (1543m.o.h) Turen vidare gjekk nedover Tverrelvdalen. Her var det stor utglidingsfare og vi tok det med ro. Også noken av sprekkene hadde byrja å kome fram. Til stor irritasjon for enkelte var snøen ganske blaut litt nede i sida. Dette gjorde at vi "nybegynderane" på telemark fekk problem. Også ein av veteranane fekk problem og datt fleire gongar, men det var mest på grunn av dei nye skina hans!
Rokkekjerringa (1543 m.o.h) dominerar. Vi ser litt av Hornindalsrokken (1529 m.o.h) til venstre bak, og heilt oppe til venstre ligg Kvitegga (1717 m.o.h)
Kjende fjell?
Meir kjende fjell...?
Nedkjøyring til Tverrelvdalen.
Egga bak. Toppen oppe til venstre bak på eit stykke.
Skredsøkarane kunne ha vorte i bruk! Dette skredet hadde nok gått dagen før vi rann her.
Vi kom heilskinna ned til Tyssedalen og staka oss derifrå bort til nedgangen på Åkre-råsa. Her rann vi so lenge skina bar, over stokk og stein! Men dette er vel gammalt nytt? (sjølv med nye ski?) Ikkje langt nede i råsa måtte skina av. På grunn av all snøsmeltinga var råsa noko blaut, men litt nedkjøling for beina gjorde berre godt på den varme og flotte dagen!
Tyssedalen vinterstid! Vi anar Tyssenauste på den lisje hauen omtrent midt på bilete.
På veg ned Åkre-råsa.
Til oppsumering kan en sei at det var ein flott og lang tur. Ein kan sjøvsagt renne ned att Blåbreskaret til Lauadalen.
Vegen ned til Blåbreskaret. Der skyggen strekker seg lengst til venstre svingar du av. (litt vanskelig å sjå)
Kommentarar
I fare for at det kan verte oppfatta som kritikk så vil eg prøve å sette litt fokus på om du har fått godt nok fram kvar denne turen går. Ein slik artikkel med kanonbilete, som Fred Ingar skreiv, vil vekke merksemd langt utanfor våre lokale område, og når vi no skal prøve å lokke turistar til Hjørundfjorden, så må ingen vere i tvil kvar dei kan finne Bjørke.
Hadde her vore eit lite kart med innteikna turrute så kunne denne artikkelen fungere som ein turfoldar dersom nokon skreiv den ut, før dei tok turen.
Som tidl.nemnd så er det på ingen måte kritikk, men meir som ein tanke på produktutvikling.
I toppveret som vi opplever i dag, så er det vel klart for ein ny artikkel snart igjen.
Det er kjekt å sjå at dei unge bruker naturen som ligg rett utenfor stovedøra.
Vi treng ikkje å reise milevis for å oppleve naturen sit mangfold.
Håper naturen rundt oss inspirer dei unge til å busette seg i bygda.
Eg håper også at utflytta ungdommer og andre blir inspirert av slike flotte bilder frå Storfjorden og buset seg her.
Turartikler kan selges til magasin. Disse vet jeg stadig ønsker stoff: http://www.friluftsliv.no/
hadde selv en artikkel her fra Tafjordfjella i marsnummeret. Det er viktig med gode bilder, og du tjener noen kroner. De legger også inn kartbeskrivelse. Vet at de jobber mest med sommersaker nå. Men turhistorier trenger ikke være årsfersk. Det er bare å sende forespørsel, gjerne med prøvebilder. Trivelige folk.
God tid? Hva med å drive litt småguiding av folk? Bjørke er jo et ypperlig utgangspunkt for både topper, fjorfiske og fjellfiske. Legg ruta innom forskjellig, gjerne med fotopauser. Fiskeplasser, redskap m.m.
Bare et forslag...
Når man bur i siste huset ved fossen så blir det berre slik.
Parkering er ofte største problemet her.
Vi skal nå prøve å få til en avtale med en grunneiger om parkeingsplass her på Bjørke.
Dette på grunn av at det ligg inne i prosjektet vi jobber med angående tyssaråsa.
Når folk spør om vegen opp på fjella så bruker eg ofte å gå inn på nettet og skriv ut kart slik at eg kan forklare kvar råsa hit og dit går.
Slepp å tegne på orginalkart då.
Av til har eg våre med eit stykke på veg.
Blir kjekt nå når vi får rydda ferdig Tyssaråsa og ny bru over elva.
Folk ringer meg ofte også for å spørre om korleis veret (Tåka)er her på Bjørke
Dei vil også vite om fossen går an å krysse.
Ved stor fassføring er det eit problem nå uten bru.
Det er muligt å svinge til høgre mot Bjørkehornet oppe på fossen men då må man vere kjent og det må vere tørt i berget.
Nokre ringer også og ber meg sjå etter korleis isen er i fossen.
Det har våre isklatring i år også.
Skiturister som kjem til Bjørke med seilskute har eg også prøvd å hjelpe med tips når dei spør.
Sist ønsket dei Traktortransport til Åsen.
En gang i fjor køyrte eg dei til Bakkedalen men med 8 i bilen gjekk eksosanlegget til pokers.
Har også køyrt folk rund Bjørke og opp i Sledalen .
Dei går då vidare frå Sledalen til Bakkedalen og ned til Finnes.
Ellers så viser eg folk Tua /Tingstova og hjelper til med å kontakte Berta og andre så dei får sjå J buda.
Eg synest det berre er kjekt å treffe nye folk.
Skulle berre ha våre litt tryggere i å snakke Engelsk /Tysk.
Men man må berre hive seg inn i det
Med øving blir det lettere å snakke med dei.
Mange skriv til meg på epost og takker seinare.
Det er kjekt å få hygglige eposter med bilder frå nye kamerater og kjente.
Det verste er når eg viser folk veien og dei ikkje kjem nedatt før det blir mørkt.
Då blir eg glad når eg ser lys av haudelykter oppe på Langehamrene.
En høst hadde eg en lang kveld med attelet.
Det hadde blitt kaldt om kveldene og 4 turister skulle opp på Storehornet.
Eg forklarte veien men sa dei måtte vere forsiktige då det kunne vere snø og is opp på fjellet og mørk tidligt blei det også.
Eg syntest at å starte på ettermiddagen ikkje var bra.
Eg sa dei måtte gå inn på Tyssahytta vist det blei mørkt og så ringe meg.
Klokka blei langt på kveld uten eit ord så eg snakket med Kjetil om det.
Heldigvis så ringte dei seint ut på natta frå Tyssahytta.