Turdag 28.05.12, All foto: Knut Hustad, Fred Somby
Trandalstind, eller Tranhulstind som var døpenavnet, har sjelden besøk uansett om det er sommer eller vinter. Som skitopp er den prøvd av svært få. Det er nok flere grunner til det, men lang anmasj tidlig på vinteren er selvsagt en av dem. Brekryssinga og de bratte rennene over breen er andre faktorer som bidrar til at fjellet beholder sin eksklusivitet.
Klargjøring for brekryssinga. Rutevalg til toppen. Rennene blir brattere fra venstre mot høyre(nord). Denne renna heller 40-50 grader.
En sprekk mellom bre og renne skapte noen forsinkelser.
Min firbente venn er snart oppe på egga.
Fra den nordre renne er det gode 100m småklyving lang egga til en når toppvarden
Toppområdet og omkringliggende fjell må være det villeste og mest forrevne sunnmøre har å by på av natur. Naturkreftene har herjet voldsomt med hele regionen, men dette må være episenteret, der kreftene virkelig har satt inn nådestøtet. Været var uheldigvis "på topp" og begrenset sikten vår, noe denne herremannen ikke satte særlig pris på (under).
Trimboka fra 2005 innholder nå 15 navn.
Så ei tøff renna etterfulgt av blåbreen og deretter ei 40 graders side ned brekket mot Trandalssetra. det skulle være krydder nok for de fleste toppturentusiaster.
Snøvær fikk vi også
Her skal en helst ikke falle. En måned tidligere hadde nok forholdene vært optimale.
En variert og spennende tur.
Kommentarar