Før vi begynte å gå så jeg fram til ei flott luftig egg til toppen samt ei nydelig utsikt over Hjørundforden i midnattslys fra en redusert måne og antydninger fra ei nedgått sol i horisonten. Alt dette ble som forventet, og kanskje hakket bedre. Likevel, det som imponerte mest var det fantastiske byggverket i form av en varde øverst på Lynghalstinden. Der står to varder, den som står øverst og nærmest Dalegubben er rosinen i pølsa.

DSC06659b

Tarjei foran kulisser i særklasse

Lynghalstinden_32

Rett under den luftige egga som utgjør siste etappe.

DSC06672b

Denne første varden blekner i forhold til sjefen en meter bak kameraet..

DSC06673b

Bak to fornøyde gutter står selve sjefen fjellstøtt!

Vi startet sent og det ble nokså mørkt før vi nådde toppen. Dårlig lys og det faktum at det er tildels svært luftig gjorde at vi fant det fornuftig å sikre opp egga. Dette tok sin tid, og idet vi kom ned til bilen var det nesten dagslys igjen.

Noen bilder fra egga.

DSC06666b

DSC06663bDSC06675b

Lynghalstinden_41Lynghalstinden_50Lynghalstinden_51

 

Hva er det så som er så spesielt med denne varden. Jo, for det første er den bygget på et vanskelig fundament. Nå var det riktignok mørkt på toppen, men slik det så ut er varden bygget oppå en tagg(spiss tind). Ser en på bildet av toppvarden (eneste bilde med 2 personer) ser det ut som varden er en forlengelse av tinden. Varden står også bemerkelsesverdig støtt på en plass der en skulle tro enhver steinstabling ville rause ut bare en så hardt på den.

Flott varde

Varden på Lynghalstinden (foto: Knut Hustad, Mobilkamera)

Det er helt sikkert en egen teknikk for å bygge slike varder. Fint hvis en av vardespesialistene kan legge ut en liten kommentar med oppskrift på en stødig varde.

Sist, men ikke minst, hvem er det som står bak dette mesterverket i ingeniørkunst?