Universet

Big Bang

Avstander i universet

Tåker

Stjerner

Supernovaer og svarte hol

Galaksar

 
Big Bang

Korleis?
Korleis blei universet skapt? Det er spørsmålet menneska har stilt seg sjølve uten å finne svaret! Enno er det diverre ingen teikn på at vi er komne nærmare løysinga.

I dag trur dei fleste forskarane på Big Bang teorien, der vi ser for oss at tid, rom og alle partiklar blei skapt samstundes.

Sjølv om det er fleire som er kritiske til Big Bang teorien, peiker dei fleste oppdagingar på at denne teorien må vere korrekt.


Ifølge den klassiske Big Bang teorien oppsto universet for mellom 12 og 14 milliardar år sidan. Då gjnnomgikk eit einaste punkt, eitt uratom, ein voldsom forandring, og byrja å utvide seg i eit gigantisk Big Bang.

Går du langt nok tilbake i tid vil du sjå at galaksar, og i verkelegheita alle partiklar i universet, er sett saman til ein klump med høg varme og stor tettleik. Denne klumpen eksploderte, og dette vert seinare av forskarar omtala som fenomenet "Big Bang". Både tid og rom blei skapt den augneblinken, og universet har utvida seg etter det

Ymse andre teoriar er og foreslått. Sist i 1940-åra framla ei gruppe astronomar ved Cambridge University i England den såkalla Steady State-teorien. Den seier at universet alltid har, og alltid vil eksistere. Denne teorien motstrider med dei fleste observasjonar, og er difor forkasta.

Med utgangspunkt i Big Bang-teorien kan astronomane reint matematisk skru tida heilt tilbake til ein milliondel av ein milliondel av eit sekund etter ursmellet, men når astronomane kjem nærmare ursmellet er teoriane basert meir på spekulasjon enn på teoretiske beregningar.


Dette er ein illustrasjon som viser korleis forskarane trur det såg ut under Big Bang.

Universets alder
Viss du går tilbake i tid, vil du sjå at galaksane var nærmare kvarandre, og at universet er mindre, varmare og meir kompakt. I følgje dei nyaste teoriane blei det universet vi kjenner til skapt for mellom 15 og 20 milliardar år sidan.

Viss universets utvidelse heile tida har foregått med same fart, ville alderen vere verdien av Hubbles tid. Utvidelsen vert motvirka av tyngdepåvirkning mellom galaksane. Det betyr at det heile tida foregår ein oppbremsing.


Nøyaktig kor stor denne oppbremsinga har vore, er avhengig av kor mykje stoff universet inneheld.

Rommet utvidar seg
Fleire og fleire trur no universet ikkje berre er ein slags passiv arena, der dei astromiske fenomener utspelar seg, og der galaksane er på veg bort frå kvarandre. I dag vert universet av mange oppfatta som nesten noko verkleg, noko i retning av eit underlag, som held galaksane fast i seg, mens det sjølv utvidar seg.


Ifølge teorien skjer neste Big Bang om billionar av år.

Laga av: Kristina, Oda og Magnus

 

 

Bileta i denne oppgåva er kopiert frå STScI og NASA. Dei har gitt løyve til bruk av bileta. Du finn bileta på nettstaden: http://hubblesite.org/