Hovudside Sola Merkur Venus Mars Asteroidane Jupiter Saturn Uranus Neptun Pluto Kometar |
|
Asteroidane |
|
Bilete av Eros er tatt den 5.mai 2000 av NEAR. |
|
Mellom Mars og Jupiter såg det lenge ut som det var eit "tom rom," som det ikkje fanst verken planetar eller noko anna i. Somme trudde at det kunne vere ein planet her, som ingen hadde oppdaga enno. Det viste seg at denne teorien var feil, men vi finn ei samling av større og mindre "stein blokkar" i ulike fasongar. Desse utgjer eit breitt band som går i bane rundt sola, vi kjenner til fleire tusen av dei, men ein reknar med at det kan finnast omlag 100 000. |
|
Gjennomsnitts
avstanden frå sola er 400-500 millionar km, sjølv om enkelte har heilt
andre banar. Eit døme er Eros, som i 1975 passerte 25 mill. km frå
jorda, ei anna, og mykje mindre asteroide, Hermes, passerte i 1937
"berre" 780 000 km frå jorda. Sjølv om dette kan høyrest
mykje ut, var dette ei svært nær passering astronomisk sett.
Før meinte ein at opphavet til asteroidane kunne vere at ein planet, som gjekk i bane mellom Mars og Jupiter, vart knust og delane vart slengde ut i romet og danna asteroide beltet. |
|
Ein meir sannsyneleg teori er at
asteroidane er materiale til ein planet som ikkje klarte samle seg til
ein større lekam. Om
denne teorien stemmer, er dette noko av det eldste materialet vi kjenner
til i solsystemet, og kan gjeve oss viktige opplysningar om danninga av
vårt solsystem.
NEAR og Galileo er to romfartøy som har vore med å forske ut asteroidane, og sendt jorda bilete av asteroidane . NEAR (Near earth astroid rendezvous) krinsa i januar 1999 rundt asteroiden Eros. Det er planlagt landing på ei asteroide, men enno har verken ubemanna eller bemanna romsondar freista å lande på nokon asteroide. Det vil vere svært vanskeleg å lande på ei asteroide, på grunn av at der er svært lita tyngdekraft, då kan rett og slett romsonden dette av asteroiden. Forskarar meinar at ein i framtida kan sette ut forskings stasjonar på enkelte asteroidar, der ein kan plassere instrument som kunne sende informasjon tilbake til jorda. Til dømes om ein plasserte ein slik stasjon på Ikaros, som går i bane nær sola, ville ein få mykje betre nærbilete av sola. Ein annan måte å utnytte
asteroidane på, er å starte gruve drift på dei, etter som det på
mange av dei finst metall sortar som vi her på jorda etter kvart vil
bruke opp. Asteroidar som går i bane nær jorda kan til dømes nyttast
til opphaldskvarter for astronautar. Ved å bu på ein slik stasjon,
ville ein få ein gratis tur gjennom heile asteroide beltet. |
|
Dette er bilete av dei 3 asteroidane Castalta (venstre), Math2 (midten) og Touitatis (høgre) |
|
Asteroidar
kan kome ut av bane, og på kollisjon kurs med jorda, då kan dei treffe
jorda som meteorar. Dette kan føre til store katastrofar. Ein teori om
korleis dinosaurane vart utrydda, er at ei asteroide kom ut av bane, og
brasa rett in i jorda.
Dette førte til radikale endringar for livet på jorda, og teorien går altså ut på at dinosaurane døyde ut no. Dette hende for om lag 65 mill. år sidan. Mange meinar at den massen som vart "sprengd laus" av meteoren, samla seg til månen vår. |
|
Asteroide sida er laga av : Jørund Aklestad, Anja Hurlen og Marius Nordang |