|
Hovudside Sola Merkur Venus Mars Asteroidane Jupiter Saturn Uranus Neptun Pluto Kometar |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Månane
til Neptun |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Nereid Omløp:
5,513,400 Km frå Neptun Nereid
var ei havnymfe, ein av dei 50 døttrane til Nereus og Doris. Nereid
har den mest eksentriske banen av alle planetane og månane i
solsystemet. Avstanden til Neptun varierar mellom 1353600 og 9623700 Km. Nereids
underlege bane tyder på at denne månen kan være ein innfanga |
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Triton I
gresk mytologi var Triton ein havgud, sonav Poseidon (Neptun). Han blir
vanlegvis avbilda som ein slags mannleg havfrue; eit menneske med
fiskehale. Det
er kun eit romfartøy som har besøkt Triton, det er romsonden Voyager 2
den 25. august 1989. Nesten alt vi veit om Neptun stammar frå dette. |
![]() |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Tritons bane er retrograd, det vil sei at den går “baklengs”. Den er den einaste av dei store månane som er retrograd. Triton kan ikkje ha blitt danna i gass skya der Sola og resten av planetane i solsystemet oppstod. Den må ha blitt til på ein annan stad.
Kanskje i Kuiper-beltet, for
seinare å bli fanga av Neptun, kanskje i kollisjon med ein
annan Neptun - måne. Tritons
tettleik er litt større enn for Saturns ismånar (f.eks. Rhea). Triton
består truleg av omtrent 25% vatn, med restar av steinmateriale. Tritons atmosfære blei oppdaga av Voyager 2, men den er svært tynn. Atmosfæretrykket er ca. 0.01 millibar. Den består stort sett av nitrogen med ein liten andel metan. |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Tilbake | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||