Tilbake

Ein Vinterdag

Det er ein kald vinterdag i desember og det nærmar seg jul. Det er glatt på vegane og snøen lavar ned. Mor sit inne i stova medan Peter og veslebroren hans, Ola, leikar seg inne. Dei bråkar og herjar.

- Kan de ikkje ta dykk ein tur ut og leike i snøen, slik at eg får litt fred til å lese? seier Sigrid, mora til gutane.
- Nei, det er jo så kaldt ute, og det haglar og snøar! seier eldsteguten Peter, med trass i stemma. Dei leikar seg vidare.

I mellomtida sit Johan, den lokale plogføraren, ved kjøkenbordet saman med kona si Anna.

- No snøar det tett, Johan. Du må nok ta laust med plogen.
- Ja, eg er redd for det. Det var då opplett ei stund, men no har det begynt på att for fullt.
- Gå ut og leik dykk for ei stund! No har de bråka så lenge…

Mor hjelper Ola på med lue, vottar og vinterdress. Peter er stor nok til å klare det sjølv.

- Vent, Johan! ropar Anna. - Skal du opp til Granvold å pløye?
- Ja, eg må vel ta turen dit òg.
- Ta med deg julegåvene til Ola og Peter, då.

Johan set seg i brøytebilen og kjører oppover mot Granvold.

- Ta sparken opp til Knausen og hent posten medan de er ute. Og post dette brevet, det er innbyding til farmor. Eg og far håper ho tek turen hit på julaftan.

Peter tek fram sparken, Ola sit på. Dei skrattar og ler, snakkar om jula og julepresangar.

- No er det berre ei dryg veke att til julenissen kjem, Ola! Du gler deg, veit eg?
Vesle Ola på fem år, legg ut om kva han ønskjer seg og snakkar i veg.

Johan høyrer på radioen. Han er snart framme ved Granvold.
I mellomtida er Peter og Ola på veg opp til Knausen for å hente posten.

- Her er julegåver frå Anna og meg, seier Johan i det Sigrid, mora til gutane, opnar døra.
- Å, takk skal du ha. Kom inn på ein kaffikopp, du frys vel ute, kan eg tenke meg.
- Takk, det skulle eg gjerne, men eg må nok kome meg vidare. Det er mange vegar som må brøytast i desse tider.
- Ja, du må vel det, men du og Anna må kome ein tur i romjula på kaffi og kaker.
Dei tek farvel, og Johan køyrer oppover mot Knausen.

I det dei to på sparken legg i veg nedover mot garden, set det i å snøe, ei tett snøbye som gjer det vanskeleg å sjå.
"Det var då svært kor det sette i å snøe no", tenkjer Johan for seg sjølv medan han brøytar oppover bakken.

- Køyr fortare, Peter! Fortare!
Ola skrattar og ler. Han ser ikkje stort, verken han eller Peter.
- Enda fortare!

Det blir dei siste orda til den vesle guten. For i det dei køyrer nedover i full fart, kjem Johan med plogen. Peter ser så vidt brøytebilen. Han prøvar så godt han kan å bremse, men han må ut i snøbaren for å klare å stoppe. Peter styrtar dei ut mot snøbarden. Peter fyk ut i grøfta medan Ola flyg fram i plogen. Johan klarer ikkje å stoppe før eit par sekund etterpå.

Peter hyler og grin i det han ser blod på vegen. Mora har høyrt levenet, og kjem opp i bakken. Det synet som møter dei tre, er forferdeleg. Det kan ikkje seiast med ord.
Vesle Ola får dei aldri att.

Linda