Kjære Erik                                                             Tilbake

No er du endeleg 4 år! Det følest som om det var i går du vart fødd. No er du stor gut og har opplevd mykje.

Eg hugsar godt første gong eg fekk sjå deg. Du og mamma kom flygande frå "Tigerstaden". Du var så søt og roleg. Laga nesten ikkje ein lyd medan du var her.Du lærte deg først å gå då du var tre år. Vi var alle så glade og stolte av deg.

Då vesle Mathias vat fødd var du veldig sjalu. Du syntest vel at du ikkje fekk nok merksemd. Alle ville halde og kose med den vesle babyen, og du måtte berre stå og sjå på. Men no er de veldig glade i kvarandre og leikar saman heile tida. Sjølv om det blir nokre "kakkar" av og til, gløymer de det fort begge to.

Den 14.november 1998 for du, mamma og pappa til England for å prøve trykktank, medan Mathias var igjen her på Øye.Eg syntest så synd på deg då mamma sa i telefonen at du berre grein i telefonen, og at du likte det ikkje i det heile tatt.

Du er og har alltid vore ein liten rampeunge.Då du var mindre brukte du å krype inn i peisen og sitje der og le. Og nesten kvar gong eg snakkar med mamma i telefonen, går du ut på kjøkkenet eller badet og finn på noko gale.

Vi har hatt mange gode stunder du og eg. Du har alltid likt å "lese" bøker, og ofte kjem du med ei bok og vil at eg skal lese til deg. Det er så koseleg når du sit på fanget mitt og "les".

Vi har alltid vore gode vener du og eg. Sjølv om du ikkje kan snakke, forstår vi kvarandre veldig godt. Vi har begge lært litt teiknspråk, så vi kommuniserer litt på den måten òg.

Til slutt vil eg berre seie:

"Lykke til vidare i livet og gratulerer så mykje med dagen"

Tante "Larve"

Ingvill Molvær Nordang.