Denne smijerns bøyelen dukka opp under graving i ei steinfylling frå 60-talet. Den tida det var berre opp og fram, og alt gamalt skulle kastast, og det skulle gjerast plass til det nye på ein gard.
Eit prakteksemplar av eit arbeid som var gjort av ein dyktig smed.
Ein kan trygt kalle det brukskunst og etter mine kunnskapar om smijern, er det av ypperste klasse. Den er heilt symmetrisk og lik i begge endar. Gravemaskina si hardhente behandling, gjorde sitt til at eg måtte ta den ein omgong i skrustikka og ein del pussing av rust, men bøyelen er no omtrent som det var den tida den vart brukt.
Bøyelen manglar fem ting som var montert på, og tre av dei var laga av massing, og to av tré. Det var nok ein bruksting som høyrde mest til på ein gard fram til 60- talet, og før krigen trur eg det var ofte å finne i byane også. Det var også laga i tré, med fine utskjæringar og massing-beslag.
Som ein liten uformell quiz, kunne være artigt å høyre om våre portallesarar veit kva dette er, og kva det vart brukt til? Kva var namnet og om der var brukt fleire namn på det? Kanskje kan folk fortelje oss kva namnet kom av?
Reknar med at det kan være like mange unge som gamle, som kjenner att denne brukstingen.
Kommentarar
Kan det være det ?
http://www.hjorundfjord.no/?komponent=artikkel&handling=les&artikkel=2432
Denne stålbøyelen var nok brukt i forbindelsen med hest og hadde i grunnen same bruksområdet, som beretreet. Men det interssante er kva var det lokale namnet på denne bøyelen og om det utstyret som skulle være påmontert sine namn?
Vil gjerne høyre litt fleire meiningar, før eg røper heilt kva vi veit her Sølvi, men takk so longt:)
Se denne linken
http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Bilde:Hestesele.png
Søker ein på Høvre på Google, finn ein dette over heile landet, men Ivar Aasen skriv at det vart uttala Hyrvet her på Sunnmøre, som Ole Arne skriv.
Men kva kom namnet av og vart dette berre brukt i landbruket, der det var einaksla vogner for å bere tyngda? Har nokre bilder av hestar med firhjulsvogner i Tyskland og Polen og der har dei ikkje denne Høvre/Hyvret. Er det nokon som veit noko her?
Dette var kjekt og eg fekk ein telefon i stad om at kanskje det var uttalt her i dalen som Ovret, men vedkomande var ikkje sikker.
Takk for engasjementet. Kanskje vi skulle lage fleire quiz`ar med feks, ein Hjørundfjordkalendar som premie til beste svar?
Skal legge litt bilder og linker inn i artikkelen seinare i dag.
Takk for flott informasjon om bruksting fra gamle dagar ,og bra at horven vart teken vare på.
At nokre sa orv, er eg sikker på.
Som døme på halvemål, sa mor mi:
he he hinnja halje hinste Haustefjorden eite Ans og andla på esta.
Eg minnest ein gong at Maude-Knut hadde forsomt aa ha paa bakselen daa han koeyrde mjoelk. I bakkane ned til kaia paa Urke kom vogna fram i bakbeina paa hesten. Resultatet har at hesten sprang i full fart og baade hest, vorn og mann enda i svalestup ut for kaia.
Eg brukar ovret om den omtalte boylen over hesteryggen. Kan ordet ha noko med aa ta presset ovate (ovanfraa) aa gjere? Det er nok eit lokalt uttrykk. Halvemaal er kanskje ikkje relevant i denne samanhengen?
Kjell Arne Årseth
Tykte det ikkje høyrdest bra ut med hyvre.
Det er jammen snart 50 år sidan eg sela på merra. Og sjølv om eg var bra kry då eg greidde det første gongen, har eg ikkje sakna den merra ein einaste dag! Ho åt kløver og feis så ein knapt kunne drage pusten når eg sat på slåmaskina og kvilte henne mellom kvar runde.
Eg les av innlegga her at hyvre i gamal tid var laga av tre. Eg er så heldig å ha eit eksemplar av stål og bein... Det har nok vore på ein stassele, for det er mange fine utskjeringar på den, og det er inngravert 1843. Vi veit ikkje kva dyr det fin og synetriske beinet kan kome frå. Eit eksklusivt eksemplar med andre ord..