For mange av oss er tradisjonsmat viktig, ikkje minst når hausten kjem og førjulstida nærmer seg med stormskritt. Mange gamle konserveringsmetoder er i ferd med å gå i gløymeboka. Kansje kan nokon finne inspirasjon til å td bake flatbrød, ved å lese om desse prosessane som vart nedskrivne under eit studium teke ifjor haust. I så fall: Lykke til !

Olaug

 

 

KONSERVERING AV KORN/MJØL/GRYN:

Olaug Myrhol Hatløy

 

 

Mat, kultur og konservering, nov 2009

 

FLATBRØD:

 

Ein gut eg kjenner, brukte å ete flatbrød som snacks då han var liten, han kalla det flatgull. Eit smart uttrykk, kom eg til i stad, då eg kosa meg med ein godbit av dagens ferske nybaka flatbrød. Det smaker kjempegodt, og eg er såre fornøgd med innsatsen min her eg sit.

 Oppskrifta eg har brukt, har eg fått av mor mi, Betsy Myrhol. Kvar ho fekk den frå, er eg ikke sikker på. Eg syns å huske at ho fekk den av ei venninne, som opprinnelig kom frå Stranda. Dermed er den eigentlege kjelda til denne oppskrifta litt usikker. Eg kan imidlertid fastslå at dette i aller høgaste grad er handboren kunnskap, overført frå mor til dotter. Ein rik kunnskap, som eg er takknemleg for å ha fått. Denne porsjonen er stor, eg valde å halvere den.

Oppskrifta på ca 80 flatbrød er som følger:

                                                                                  2 kg sammalt kveite, grov

                                                                                  3 l kokande vatn

                                                                                  4 ts salt

 

Slå vatnet over mjølet og la det stå natta over. Kna inn 1 kg havremjøl og ca 1 kg kveitemjøl.

Eg slo det kokande vatnet blanda med salt over mjølet i går kveld, og brukte mixaren til å røre det saman. Då blandinga var kald, dekka eg den til med plast, slik at det ikkje skulle danne seg ei hard hinne. Eg har av og til brukt fin samalt kveite også, det går fint. Eit kg av kvar gir og gode flatbrød.

På formiddagen i dag var eg klar til å starte bakerøkta mi. Eg brukte mixaren til å kna inn mjølet, syns resultatet vert best då. Havremjølet frå Volda elektriske mylne er absolutt å foretrekke, det gir ein ekstra pikant smak på flatbrøda. Eg lot maskinen elte deigen ei stund, då vart den smidig og fin. Så laga eg nokre pølser, som eg igjen delte opp i emne på ca 80 g. Det er absolutt lurt å lage emna like store, slik at det vert jamn tjukkelse på flatbrøda. Til takka mi passer det med emne på 80 g. Då kan endelig utbakinga av flatbrød starte.

clip_image004

 Mjølet som er brukt i flatbrøda

clip_image006

Deigen forma til pølser, som vert igjen vert forma til emne.

 Å, kor eg koser meg med takkebakst! Lyden av kjevlet som nærast syng ein munter melodi, lukta av steikt mjøl, gjerne litt mjøl på nasen og folk rundt meg som vil smake.. dette er gylne stunder!!

 clip_image008

Utstyret som er i bruk 

clip_image010

Bakstekjerringa..

 

Når ein skal bake flatbrød, trengs dette utstyret: Takke, kjevle(riflekjevle) bakstepinne, kost til å koste bort mjølet med og ev ei rulle til å rulle over flatbrødet slik at det ikkje ”bulker” seg. Denne bruker eg imidlertid ikkje så ofte. I tillegg er det godt å ha noko å bake ut på. Gråpapir klipt på størrelse med takka er fint, då ser ein samstundes kor stort flatbrødet skal vere. I dei seinare åra har eg brukt seildukstoff, noko eg er veldig fornøgd med. Det ligg stødig på bordet og er godt å bake på.

 Når ein startar utbakinga av leivane, er det eit mål å få det så rundt som mulig. Eg starta utbakinga på bordet med mjøl dryssa under leiven. Blandinga eg brukte var halvparten kveitemjøl og halvparten havremjøl. Då leiven nådde ein viss størrelse, flytta eg den over på seglduken ved hjelp av bakstepinnen. Eg passa også her på å drysse mjøl på seglduken med jamne mellomrom. Det er svært ergerleg når leiven heng fast og ein kanskje må kassere heile flatbrødemnet.

 clip_image012

Emnet på vei til å verte leiv

clip_image014

Ein stadig større og tynnare leiv

 Når flatbrødet er utbaka, er det tynt og fint. Som bildet viser, er målet om eit heilt rundt flatbrød ikkje alltid gjennomførbart, eg personleg syns ikkje det gjer noko.

 Før steiking brukte eg børsten og kosta av overflødig mjøl. Så brukte eg bakstepinnen til å flytte leiven over på takka. Eg la bakstepinnen på tvers over leiven og bretta over den eine sida ved hjelp av seglduken.. Så løfta eg opp pinnen med leiven hengande over. Eg rista av litt mjøl før eg rulla den på takka. Passeleg temp:trinn 6-7 el 2. Så var det berre å passe på at flatbrødet vart passe steikt, ikkje brent, men tørt. Eg snudde det nokre gonger, og brukte børsten innimellom for å børste bort overflødig mjøl. Viktig å ha ein kost som ikkje smelter ved varmepåvirkning. Etter steiking la eg det fint i ein bunke ved sidan av takka. Etter ei stund byrja det å knitre i stabelen, ein kjempekoseleg lyd! Så var bakeøkta over for i dag, berre oppryddinga att. Fint å nytte høvet til å vaske ned vaskerommet mitt samstundes. Heldig er den som har eit vaskerom som også kan nyttast til ”bakstekjellar”!

clip_image016

Ein stabel til å verte glad av!

clip_image017

Stabelen trygt forvart i besta si lefsekorg.

Vurdering av produktet like før innlevering

Flatbrødet har no vore oppbevart i lefsekorga på matboda i ca ein månad. Eg har dekka stabelen til med eit klede. Flatbrødet smaker framleis godt, og stabelen har minka merkbart denne månaden. Av erfaring syns eg ikkje det er så lurt å oppbevare dette flatbrødet for lenge, sidan havre inneheld eindel umetta fett, som har ein tendens til å harskne. Men dette held seg nok fint over jula, faren er vel større for at det vert oppete før jula kjem!

Fleire delar i denne serien:

- Saudehaud