M/F Eiksund på veg over fjorden etter at sola har gått ned, på dei fleste stader.
Det var eit raudskjer over Hjørundfjorden tysdag kveld. Sola slo til, og lyste opp fjella medan folk flest budde seg på kvelden.
Det er slike kveldar vi lengtar etter. Dei fortel oss at den lyse tida er på veg. Ein ting er at sommartida på klokka er komen, noko anna er at kveldssola grip tak i fjella, og fortel oss at det berre vert lysare i månadene som kjem.
Vi kan knapt vente på endå lysare kveldar. Det gjev aktivitet, myldring, flørting, glede, fotball, gjødsling og grøde. Eg gler meg i alle fall.
Til slutt ei lita tevling. Kva heiter fjellet bak kraftlinene?
Kommentarar
Ligner forresten fælt på Bjønnatanna (v/Grøtdalsbreen), men da måtte det vært formiddag for at sola skulle lyst opp slik.
Mange teng nå på at våren kjem.
Det er kjekt å sjå sol kome nå om morgonen.
Vi blir våryre og lettere til sins.
Ved fjorden styrer tjelden på nede i fjøra, hvitveisen er kommet og selja har fått "pusekatter" (heter det noe annet her?)
Fikk tatt inn en stor dose vår på en lang tur på Sæbø i går ettermiddag mens jeg ventet på yngstemann som var på fotballtrening.
Vel hjemme på Tryset syntes jeg optimistisk at jeg så spoven på marka framom huset, men verken den eller vipa var å se mellom store snøflekker. Lenger framme på dalen ligger snøen tykk enda.
Kontrastene er store på denne tid, men våren jobber seg gradvis fremover Bondalen og det livner til over alt. En herlig tid for en som synes vinteren i Bondalen er alt for lang.
Men stemmer det siste egentlig?