Danselyst - Eit undervisningsopplegg i norsk folkedans
I samarbeid med Musikk i skolen gir Noregs Ungdomslag ut Danselyst, eit heilt nytt undervisningsopplegg i folkedans.
- Dette er eit opplegg som lett kan bli tatt i bruk av lærarar med og utan folkedansfagleg bakgrunn, fortel Marianne Dahl, leiar for prosjektet.
Danselyst inneheld både danseforklaringar, rettleiing til læraren, forslag til pedagogiske undervisningsopplegg, film, song og musikk. 
Tekst: Silje Hjelle Strand/Synnøve Jørgensen

FOKUS PÅ OPPLÆRING
Noregs Ungdomslag står bak læremiddelpakken saman med Musikk i Skolen. NU er den organisasjonen med mest fokus på opplæring i folkedans, også i forhold til lærarar og elevar i skulen.
- NU arbeider fagleg med folkedans fordi vi vil ta vare på, vidareføre og levandegjere den norske folkedansen, fortel Marianne Dahl. - Første møte med folkedansen skjer ofte i skulen, og målet vårt er at dette blir ei positiv oppleving for elev og lærar.

 

Marianne Dahl er prosjektleiar for Danselyst, men òg leiar i Folkedansrådet i NU. Stort sett alt arbeidet med Danselyst er gjort av frivillig tillitsvalde, og har derfor tatt lang tid.

- Samarbeidet med Musikk i skolen er svært verdifullt for oss, forklarer Vegar Vårdal som mellom anna har hatt ansvar for musikken. - Gjennom Musikk i skolen får vi mellom anna moglegheit til å tilby kurs for lærarar, fortel Vårdal vidare.

 

NU er den einaste organisasjonen som utdannar instruktørar innan norsk folkedans. I tillegg har organisasjonen, heilt sidan Hulda Garborg og Klara Semb på byrjinga av 1900-talet starta arbeidet med den norske folkedansen, gitt ut ei rekke rettleiingsbøker, undervisningsopplegg og cd-samlingar.

 

- Mange skular kjenner til Dans Deg Glad, og vi er glad for at dette opplegget er godt brukt mange stader. Med Danselyst vil lærar ved hjelp av film og hefte, kunne lære dansane på kort tid, samt få eit forslag til innlæringsmetode. Dette er ein stor styrke, smiler Dahl.

ARBEID MED ALLE DANSEFORMER
Vi har seks hovudgreiner av folkedansar i Noreg: Bygdedans, runddans (gamaldans), turdans, songdans, songleik og 1900-talsdans. NU arbeider, som den einaste organisasjonen i landet, fagleg og politisk med alle desse danseformene. Danselyst inneheld danseforklaringar, musikk og pedagogiske undervisningsopplegg for alle desse hovudgruppene, med unntak av 1900-talsdans.

 

Danselyst er eit undervisningsopplegg som famnar breitt og som er brukarvenleg. Språket og teksten er lett å forstå, men om ein vil ha betre forståing og kunnskap om bakgrunnen for dei ulike dansane, blir det vist til annan litteratur.

 

– Det er sjølvsagt eit poeng at lærar skal ha kunnskap om det dei skal undervise i, men hovudfokus denne gongen er folkedansglede, avsluttar Marianne Dahl.

 

Danselyst er i hovudsak meint til bruk i grunnskolen, men er aktuell både i barnehage og vidaregåande skole.

 

Danselyst kan tingast på NU-kontoret og Musikk i Skolen. 

 

Nytt undervisningsopplegg i norsk folkedans

Noregs Ungdomslag og Musikk i Skolen lanserer Danselyst, eit undervisnings-opplegg for bruk i grunnskolen, men som òg er nyttig for andre som vil lære meir om norsk folkedans. Danselyst består av ei bok med 40 detaljerte danseforklaringar, to CD-ar med musikk og ein DVD med eksempel. Pressekonferanse 13. november kl. 14.30 i Kirkegata 20, Oslo.

 
13.november kl. 14.30 slepp vi "Danselyst" i Kirkegata 20

Ei historisk samling kunnskap
Danselyst er den første læreboka i folkedans på mange år. Ho har vore planlagt lenge og haustar kunnskap frå Noregs Ungdomslag sitt store nettverk av folkedanspedagogar og musikarar. Nokre av dei beste dansarane og spelemennene i Norden deltar på CD-ane og DVD-en.

Dans i klasserommet
Danseforklaringane i Danselyst er delte inn etter hovudtype og ordna kronologisk etter alder, slik at ein òg får eit historisk oversyn. Metodiske tips og lett forståeleg forklaring av terminologien gjer at det er enkelt å kome i gang med dansen i klasserommet. Dansane er meint å passe til alt frå leik til rekneøvingar.

For dei som vil ta steget vidare finst det ei liste over bøker og organisasjonar der ein kan lære meir og hente vidare informasjon.

Representativt og breitt utval
Songane utgjer eit representativt utval frå dei forskjellige dansetypane. Dei er godt kjende i folkedansmiljøet og eignar seg både for barn og unge. Dei omtalte dansetypane er Bygdedans, Runddans, Turdans, Songdans og Songleik.

Bestilling, tilgjengelegheit og vidare informasjon
Boka med tilhøyrande CD-ar og DVD kan bestillast i bokhandlar eller direkte på Musikk i Skolens eller Noregs Ungdomslags nettsider. Intervju kan organiserast med pressekontakten.

Pressekontakt:
Synnøve Jørgensen, Folkedanskonsulent, Noregs Ungdomslag
Pb 414 Sentrum, 0103 Oslo
Tlf.: 41 61 71 98 - Fax: 24 14 11 01
synnove@ungdomslag.no

Forlaget:
Musikk i Skolen, PB 440 Sentrum, 0103 Oslo
Tlf.: 22 00 56 80 - Fax: 22 00 56 01
musikkiskolen@musikk.no

Representantskapsmøtet i Rådet for folkemusikk og folkedans
i Trondheim
20. oktober 2007
 

Resolusjon vedtatt samrøystes:


Løft for folkedansen

Rådet for folkemusikk og folkedans har vedtatt eit arbeidsprogram med ei sterk prioritering av folkedansen. Eit samla folkemusikk- og folkedansmiljø oppmodar Stortinget gjennom løyvingar over statsbudsjettet i 2008 å gje arbeidet med den norske folkedansen eit tydeleg løft. Særleg er det arbeidet retta mot grunnopplæringa og rekruttering blant barn og unge som må styrkast.

Dette inneber:

  • Ei styrking av organisasjonane sitt arbeid på feltet
  • Ei utviding av Bygda Dansar til tre fylke  
  • At organisasjonane gjerast i stand til å følgje opp og vidareføre vinsten av arbeidet med Bygda dansar etter avslutta prosjektperiode.
  • At det blir etablert ei utøvarutdanning i folkedans
 

Bakgrunn:

 I Rådet sin arbeidsplan heter det at ein skal:Skape ein betre kontinuitet i kunnskapsformidlinga innafor folkedansen. Og  Arbeide for utviding av ”Bygda dansar” til tre fylke. I samband med budsjetthandsaminga i Stortinget for 2007 sa ei samla Familie- administrasjons- og kulturkomite dette: 
"Komiteen vil peke på verdien av at folkedansen fortsatt lever mellom mennesker og ikke først og fremst har blitt et kuriosum til scenebruk slik man ser i enkelte andre land. Komiteen mener en levende tradisjon kun kan bibeholdes dersom dansekunnskapen formidles bredt ut til nye generasjoner.”