Tidlig opp i helgene.

I morgentimene i dag sitter en jeger på post på nabovaldet, det er to kalver og en voksen bukk igjen på kvota. Vinden bles voldsomt og sjansen for fangst er minimal. En kvit katt går og rusler nede på marka, ei stund etter kjem ei ung kolle og går forbi. Kanskje kjem det flere dyr? Minuttene går og nattemørke slepper taket, det børjer å gry av dag. Ei kolle med kalv kjem opp igjennom marka, det rykker litt i kroppen. Ja, i dag er eg på rett plass. Eg skyt ikke kalven, eg håper det kjem en bukk. Kroppen er i heilspenn, og hjerte dunker når eg får sjå
dyret som eg har venta på. En praktfull kronhjort av det argeste slaget står på marka rett framfor meg. Her er det berre å legge ann å skyte, men nei, ikke i dag. Du er rett å slett for
stor, ikke for meg og børsa, men for dei evige jaktmarker. Et slikt praktfullt dyr, skal få leve
å føre slekta videre. Det vart ikke felt hjort, men det vart en fantastisk morgen som eg seint vil gløyme. Eg er glad dei over elva ikke har voksen bukk att på kvota si. God jakt videre.

Dei på Bjørkesida såg en større bukk også men skaut den minste.
Bra at dei store avldyra får leve vidare.