Gammal Bru på Øye

Den gamle steinbrua på Skylstad vart bygd i 1839. Stein på stein som støttar kvarandre. Historier fins i hopetal om leikande born som vassa mellom brofara, bønder på veg til markene sine, fjellfolk på leiting etter råså opp Skylstadbrekka..
Skylstad- born gikk på styltre over elva der i gode gamle dager.Før sat folk og prata på brua. No har kantane lause steinar som treng hjelp ,så dei ikkje dett uti elva. Skylstad-brua er eit nyttig kunstverk med spor frå gammal tid....

Johannes leika seg ved elvebredden. Mor hans Marie skylte klær. Han hjalp henne å trille vogna med klesvasken opp og ned bakken,men nede ved elva fikk han leike i fred.Han vassa barfot gjennom brufarene på begge sider. Han fant fargerike steiner som var enda finere da de lå på utstilling klissvåte nede i elva. Store joler plukka han også og laga seg fløyte. Surgraset smakte så godt at han skar grimaser mens han spiste. Rips og villbringebær var der også.Så leika han med båter . Barkebåter, pinner, fine blad og steiner fikk seile nedover elva. Sjøl sprang han langs elvebredden og så hvem som seilte fortest. Raskere, raskere ,større og større... Hvor skulle dette ende ? Amerikabåten. Hadde han ikke onkler og tanter i Amerika ,kanskje ? All kontakt med den store verden skjedde via Amerikabåten. Men den måtte være stor.
Vesle Johannes brukte skoene sine som båter, putta steiner til ballast, og til slutt vinka han farvel da de forsvant av syne borte i svingen - på vei til Amerika.
Litt seinere traska han barbeint oppover den gressgrodde veien sammen med mora og den ferdigskylte vasken.
Heldig var den gutten som den dagen hadde ei mor som forsto seg på sprudlende fantasi!