Alltid har eg lete meg imponere over fagfolk.  Det er flott å sjå min gode nabo Jostein (Hanebrekke) føre sveisepistolen like elegant som Ivar Aasen sikkert skreiv med splittpennen.   Og kva med ein konditor som fører den elektriske  fargepistolen elegant over marsipankaka og får fram det flottaste måleri?  Og tenk på  bakaren,  bakaren som tek velduftande bollar ut av omnen.

 
Ekspert.
Sjølv vart eg agronom og bonde.  I tillegg vart eg politimann, ein god ein også – om eg må få seie det sjølv.  Fagarbeidar vart eg likevel aldri.  Men ekspert derimot - ekspert på  nettopp  konditor- og bakarvarar  - ja, det vart mi greie.   Spesialfeltet er gjærbakst.  Ein ekspert veit kva som er gode og mindre gode varer.  Og her har også politiyrket hjelpt meg.
 
Ei av dei viktige oppgåvene til politiet er å verne om viktige samfunnsinstitusjonar.  Ein av dei viktigaste av desse institusjonane, er bakeri- og konditoria.   Ute på patruljeteneste i seine nattetimar har det blitt nokre rundar i politibilen rundt bakeri og heilt tilfeldig har det også blitt nokre gode smaksprodukt direkte frå bakaromnen.  Ein lærer av slikt.

 
Testing av bakarvarer.
Mange reiser land og strand rundt etter dansegallaer.  Eller kanskje reiser ein til utlandet for å teste god vin eller billig øl.  Slikt gjer ikkje eg.  Eg kjøper- og testar bakarvarer.  Vil du vite namnet på ein bakar som t.d. kan lage god scones, er det berre å ringje.  Er eg i eit sydland, er noko av det første eg gjer å lukte meg fram til næraste bakeri ein tidleg morgon. Konditor- og bakarprodukta i Sverige er vakre å sjå på, men alt for søte.  Skal du og familien på ferie til Danmark, er det første du må gjere etter å ha kome  i land på Hirtshals, å køyre til næraste bakeri.  Start ferien og dagen med danske, ferske bakarvarer og kaffi.  Fantastisk 

Eg har også nytt sacher-torte (berømt sjokoladekake) med kaffi og ein liten dr…. til,  på ein flott kafe ved Stephandomen i Wien.  Det må berre opplevast.  Men eg vedgår det så gjerne – tanken vender alltid tilbake til dei uimotståelege  skulebollane til Strands bakeri på Sæbø på 60- og 70 talet…

Skulekorpset.
I 1971 starta eg i Sæbø skulekorps.  Etter skuletid på onsdagane var det øving på skulen.  Vi som var framme frå dalen rakk ikkje heim for å ete middag.  Difor fekk eg med meg pengar heimanifrå.  Nei, ikkje berre til 5-bussen heim, men også kr1,80  til kjøp av mat.  Og maten var den same kvar gong:  Skulebolle frå Strands bakeri.

Skulebollane freista meir.
Bak disken stod det ei ung, vakker dame.  Ho heitte visst Kanutte   Men dama var nok for gammal for meg. Dessutan var ho gift med ein ung mann med glimt i auget.  Dagfinn heitte han  og han jobba som bakar bak i kulissane saman med far sin, Birger.  Men dette var ikkje så farleg for meg -  skulebollane freista meir enn dama.  Ei såg på melisen, eg såg på kokosen og ikkje minst såg eg på det gule i midten – rosina i pølsa.  Det må og nemnast at denne unge mannen, Dagfinn,  var Sæbø sitt svar på Gordon Banks  og etter kvart vart han ein av heltane mine.  Han redde ei straffe på Sæbø under den første kampen eg såg på Sæbø stadion -ein kamp mot Fjørtoft i øsande regnver.  Sæbø vann  7 – 0.  Men tilbake til skulebollen.

Eg og dei andre – ja, dei andre i skulekorpset kjøpte sjølvsagt også skulebollar – handla bollane våre og gjekk så ut.  Så  starta vi etinga.  Først ei runde rundt bollen, så ei runde til og etter tredje runda, - ja, skulebollane var svære – var vi endeleg inne ved det gule i midten.  Kunne ein få det betre?

Is på 17. mai.
Men Strands bakeri hadde ikkje berre bakarvarer.  På 17. mai kjøpte vi brus og is på kafeen der.  Dette var den gongen kroneisen kosta ei krone og pinneisen kosta 50 øre.  Min favorittis var likevel det eg kalla kakeisen – ein flat, stor is som kanskje likna på ei tjukk kakeskive.  I dag heiter eit liknande produkt for båtis.

Men i 1975 måtte eg flytte på hybel i Volda og seinare måtte eg flytte langt av stad.  I 1982 vart Strands bakeri nedlagt.  Kafeen var også stengt.  Depresjonen la seg over Sæbø.  Men der var lyspunkt.

 
Nutte og Daffa.
Nutte og Daffa – det er det Kanutte og Dagfinn eigentleg heiter – starta opp med bakeri ulike stadar.  Til slutt hamna dei i Hovdebygda.  Etter ei lang natt med jobb som politi først på 90-talet, var min gode kollega Pål Inge (Olsen) og eg på veg heim.  Men Pål Inge sviktar aldri oppgåvene sine.  Han svinga politibilen innom bakeriet til Nutte og Daffa.  Det var fare for innbrot, meinte han.  Politifolk tek aldri mot gåver, men eit Wienerbrød eller to….

Eg hadde ete opp innhaldet i den store posen min med wienerbrød eg fekk før eg nådde Høgebrua. Tankane mine gjekk tilbake til skulebollane på 70-talet.   Men det vedgåast at det gjekk eit par dagar før eg åt mitt neste wienerbrød. 

Så måtte Nutte og Daffa slutte  med bakeridrift av helsemessige årsaker.  Vi frå Hjørundfjorden måtte nøye oss med importerte bakarvarer til Sæbø  - bakarvarer av ein kvalitet som ikkje kunne samanliknast med varene frå Strands bakeri.

 
Nyopning av Strands bakeri.
Men her i vinter skjedde det:  - Nyopning av Strands bakeri på Sæbø, stod det i Møre Nytt.             -Dei gode, gamle  oppskriftene skulle brukast stod det vidare.   Bilete  var der også –  om ikkje like ung-  så ei like vakker Nutte.  Og Daffa hadde same glimet i augo.  Dei hadde fått skikk på helsa, kunne vi lese.  No ville dei altså gjenopne bakeriet.

img_1767Eg såg på datoen på avisa, var det aprilsnarr? Nei.  Las eg ei gammal avis?  Nei.  Etter diverse e-postar og telefonar fann eg grunn til å tru på at det som stod i avisa var sant..  Strands bakeri skulle gjenopnast i første halvdel av mai 2006.  Oppskriftene på brøda skulle vere dei same og ikkje minst:  Skulebollane skulle vere like store.

På opningsdagen veit eg kvar eg skal vere.  Nei, ikkje på eit bakeri i Danmark. Ikkje skal eg kjøpe skillingsbollar på bryggen i Bergen.  Heller ikkje skal eg ete Appfelstrudel (berømt eplekake) i Wien.  Nei, eg skal ete verdens beste skulebollar på kafeen til  Strands bakeri på Sæbø.  Og kanskje er det juli når du les dette.  Ja, då veit du snarast kvar du må ta deg ein tur.

 
Knut Hustad
ekspert på gjærbakst